Hjernen vil normalt bruke bildene fra de 2 øyne sammen og prøve å plassere bildene over hverandre slik at det ikke oppstår dobbeltsyn. Latent skjeling betyr at synsaksene ikke peker helt samme vei når man har hindret hjernen å sammenligne bilene , for eksempel ved at man dekker over det ene øyet. Er nokså normalt, anslagsvis 80 prosent av befolkningen har latent skjeling. Dette trenger ikke å behandles dersom hjernen beholder kontrollen over øynene når øynene brukes sammen.
De to synsaksene peker i ulik retning (det ene øyet peker enten utover, innover, oppover, nedover eller rotert). Dette kan føre til dobbeltsyn, hvis ikke hjernen har vent seg til å undertrykke det ene synsbildet.
Som nevnt over er latent skjeling en normaltilstand i utgangspunktet. Hvis den øker på i en slik grad at pasienten opplever stadig dobbeltsyn, problem med at man må konsentrere seg om å holde øynene samlet, hodepine, tretthet eller lignende symptomer så kan det være aktuelt å gi en eller annen form for behandling.
Ved latent innoverskjeling hos langsynte kan en brille med pluss-glass avlaste. Synstrening eller øvelser har normalt sett minimal effekt på innoverskjeling. Botox injeksjon eller skjeleoperasjon (kirurgisk behandling) kan av og til være indisert. I noen tilfeller kan cycloplegika (dråper som «tvinger» fokuseringsmuskelen til å slappe av) gi en form form lindring -dette må ofte kombineres med lesebrille - eller greier pasienten ikke å fokusere tekst som skal leses.
Pasienter med latent utoverskjeling kan ofte ha nytte av synstrening eller øvelser. Om man ikke kommer i mål med øvelser kan en prismebrille være aktuelt. Prismer i brillene gjør at lysstrålene får en annen vinkel - at man således får en kunstig oppretting av synsaksene. Skjeleoperasjon kan også være aktuelt ved utoverskjeling spesielt dersom skjelevinkelen er stor - spesielt når pasienten ikke har hatt nytte av annen behandling.