Man skiller mellom flere typer av grå stær som ser forskjellig ut, og kan ha forskjellige symptomer.
Blandingsformer av disse typene er meget vanlige.
Kjernestær, eller kjernesklerose, (nuclear sclerosis)
(Klikk på bildet for å få det større) Kjernestær, eller kjernesklerose, (nuclear sclerosis) sitter i linsens kjerne. I tidlige stadier sees dette ved at linsen blir gulere, ved at det samles opp pigment i linsekjernen. Dette vil endre linsens brytningsindeks, og øyet kan bli mer og mer nærsynt. Langsynte som får kjernestær vil til å begynne med kunne merke at de først ikke lenger trenger gåbriller, senere når nærsyntheten tiltar vil de kunne lese uten briller (men samtidig vil da avstandssynet bli dårligere.) Tilslutt blir nærsyntheten så uttalt at pasienten må holde lesestoffet tett inn mot øyet for å se. Kjernestær vil samtidig øke hardheten i linsen, og uttalte former for kjærnestær vil være vanskeligere å fjerne med moderne operasjonsteknikk – mer om dette annen steds. Problemet med kjernestær er ofte ikke at pasienten blir nærsynt, men at brytningen i øyet forandrer seg, slik at man ofte må bytte briller, kanskje hvert år eller oftere.
Cortical Cataract
(Klikk på bildet for å få det større) Den corticale cataract sitter i linsens cortex, eller bark. Dette er det ytterste laget av linsen. Dette sees i spaltelampen (et mikroskop som øyelegen bruker for å undersøke øynene) som eiker i et hjul, dvs mørke striper fra periferien og inn mot pupillen. Ettersom disse stripene først sent når inn til sentrum av pupillen vil corticale catarakter relativt sent gi synshemning. Enkelte ganger ser vi at cortical katarakt kan utvikle seg meget raskt , at synet går fra brukbart til lyssans i løpet av noen måneder. I sluttstadiet av den corticale katarakt er linsen helt hvit. Dette kan man se med det blotte øye ved at det er hvitt eller gråhvitt i pasientens pupille. Pasienen kan da bare skjelne lys. Bildet over viser matur eller moden cataract. Pasienten kan bare se forskjell på lys og mørke. For 60 år siden var operasjonsmetodene mye dårligere og det var da stort sett bare grå stær som var moden som skulle opereres. I dag er det en stor fordel å operere før stæren blir moden. Operasjonsrisikoen er mindre når stæren ikke er moden.
Bakre skall cataract
(Klikk på bildet for å få det større) Den tredje hovedform for grå stær er den såkalte bakre skallcataract. Denne sitter i linsekapselen baktil, der alt lys inn i øyet konsentreres. Den vil derfor relativt tidlig kunne gi synshemning. Pasienter som utsettes for mye sol , eller ultrafiolett stråling er mer disponert for denne formen for grå stær. Pasienter som bruker kortison tabletter over lang tid er også disponert for denne formen. Pasienter med bakre skallkatarakt kan ofte oppleve at synet blir dramatisk svekket i sollys. Årsaken til dette er at den kanskje lille fortetningen «tetter» igjen pupillen når denne blir liten.
Zonulær katarakt
(Klikk på bildet for å få det større) Grå stær forekommer også hos barn og ungdom. Den har da ofte et veldig spesielt utseende, den såkalte zonulære katarakt. I fosterlivet utvikles øyelinsen som en løk, nye skall dannes utenpå en kjerne. Det karakteristiske utseende oppstår fordi linseutviklingen forstyrret på et spesielt stadium. Det spesielle laget av linsen som da blir til, blir da uklart, mens resten av linsen er klar. Det er en skarp grense mellom disse lagene. Av og til ser vi lettere grader av zonulær katarakt hos voksne personer. De kan ha gått med dette hele livet, men blir allikevel oftest veldig fornøyd når de blir operert og får klart syn igjen.
