Katten er på tross av sitt snille utseende en virkelig jeger og vi skal her se på hvordan den har tilpasset seg sin rolle i næringskjeden. Katten ser ikke spesielt godt i godt lys - det hevdes at den er fargeblind. Men til gjengjeld ser den godt i svak belysning. Det skyldes en kombinasjon av flere faktorer. En av disse er at det i kattens netthinne er mye flere staver enn hos mennesket. Stavene er de mest lysfølsomme nervecellene i øyebunnen som i hovedsak finnes i periferien av netthinnen. Disse cellene gjør at mørkesynet er bedre. Katten har ca 6 ganger større lysfølsomhet enn mennesket . I tillegg har den et reflekterende lag på baksiden av netthinnen som kaster lyset tilbake (tapetum lucidum, lysende teppe). Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet utnyttes 2 ganger. Dette bidrar også til at katten ser bedre i mørket. Det siste er kattens pupille. Mennesket har som kjent en rund pupille - mens katten har en spalteformet pupille som har større evne til å trekke seg sammen og utvide seg enn hos mennesket. I dårlige lysforhold åpnes spalten betydelig slik at det slipper inn mye lys. I sterkt lys blir smalten meget liten og i tillegg vil øyelokkene kunne begrense lysinngangen ytterligere ved at øvre og nedre del dekkes av øyelokkene.
Hvis du vil vite mer om synets utvikling i andre arter - fra havveps-maneten som skal finne mat i mangroveskogen til synet hos muslinger og blekkspruter- og mye annet - vil jeg referere til en meget interessant artikkel i National Geogrphic (Norge) nr 5 , 2016 . DU vil her finne mange eksempler på at forskjellige livskrav gjør at synet blir ulikt utviklet slik at synet er akkurat så godt at organismen kan finne mat og beskytte seg mot fiender eller farlige naturomgivelser på akkurat den plassen de har i økosystemet.