Det er flere prøver øyelegen kan gjøre for å bedømme om øyet er tørt. En mangel ved alle prøvene er at det ofte er dårlig samsvar mellom de plager pasienten har og funn ved testene.
Her beskrives noen av dem
En spesialtest som enda ikke er tatt i klinisk bruk er osmolaritetstesting av tårevæsken. Osmolaritet betyr partikkelinnhold. Dersom osmolariteten er høy angir dette dårlig tårefilm. Dette er den kliniske test som viser best samsvar mellom funn ved testen og pasientens subjektive symptomer. Høy osmolaritet i tårevæsken betyr oftest at fordampningen fra overflaten er stor. Dette skyldes igjen at det er for lite av fett i tårevæsken, fettet ligger nemlig som et lokk over resten av tårefilmen. Fettet hindrer fordampningen. Når denne beskyttelsen blir redusert øker fordampningen, og saltkonsentrasjonen i resten av tårefilmen øker. Noen typer av kunstig tårevæske er hypoosmorale, dvs de tynner ut den "konsentrerte" tårevæsken. Spørsmålet er om dette angriper årsaken til problemet med tørre øyne, eller kun et symptom / tegn på at øyet er tørt.
I tillegg bedømmer øyelegen om slimhinnen på innsiden av øyelokkene virker betent eller atrofisk. Ved atopisk øyekatarr sees slimhinnen rødere enn vanlig - eventuelt med ødem (hevelse). Hos gamle pasienter med tørre øyne er slimhinnen ofte tynn og blek. I tillegg ser man om kjertlene som drenerer på øyelokkskanten virker normale. I mange tilfeller kan man se propper i disse kjertlenes utførselsganger.
Dersom man finner en årsak til at øyet er tørt må denne selvfølgelig behandles. Et eksempel på dette kan være at man finner betente og tilstoppede kjertler i øyelokkskanten. Dette behandles med varme omslag morgen og kveld, samt rensing av øyelokkskanten med kokt lunkent vann. På denne måten får man ofte drenert kjertlene og tilstanden bedres. Av og til er det tilkommet infeksjon, så kortvarig behandling med antibiotika, evt. kombinert med kortison bør prøves. Langvarig bruk at kortisonøyedråper bør skje under kontroll av øyelege.
Hovedmidlene ved behandling av tørre øyne er kunstig tårevæske. Av disse finnes det mange slag. Preparatene kan deles i tyntflytende (dråper) til mer viskøse (geleaktige). Dråpene er lettere å dryppe, mens geleen virker lengre. For å få tilstrekkelig symptomlindring er det ofte nødvendig å dryppe minst 4-6 ganger daglig.