Behandling av AMD

De siste 15 årene har det skjedd en dramatisk forbedring av behandlingen ved AMD, men dessverrre er det bare den våte typen som kan behandles. Jeg vil understreke at det er de færreste av pasientene som utvikler den mest alvorlige formen og får alvorlige problemer med lesesynet.

Den tørre AMD oppstår fordi nervecellene i macula "tørker inn" og degenererer, pga eksponering for sollys, alder, arv og ukjente faktorer. De døde nervecellene kan ikke vekkes til live igjen. Det eksperimenteres med transplantasjon av nerveceller inn i øyet, men dette er på dyreforsøksstadiet- og det vil være mange år før dette kanskje blir behandling som kan gis til mennesker.

Den våte AMD består av nydannede blodårer under macula. Disse blodårene er skjøre og kan blø, i tillegg gir de lekkasje av vevsvæske ut i nervevevet. Over tid vil dette føre til at nervecellene dør og at pasientens syn blir irreversibelt svekket.

(Klikk på bildet for å få det større) Behandlingen består i at de aktuelle medikamenter injiseres inn i øyet. Medikamentene som i dag brukes heter Lucentis (ranibizumab), Avastin (bevacizumab) og Eylea (aflibercept) De 2 første  hører til stoffgruppen monoklonale antistoffer rettet mot nydannede blodårer, såkalte VEGF-hemmere. VEGF står for Vascular Endothelial Growth Factor (en hemmende vekstfaktor for blodårer). Eylea  er et stoff som bindes til de samme reseptorene  -  men uten å  stimulere veksten av blodårer. Når disse stoffene injiseres i øyet vil de patologiske blodårene skrumpe inn og ødemet tørker opp. Man kan ofte se markert synsforbedring etter injeksjonsbehandlingen, i motsetning til tidligere tiders behandling (PDT) der man i beste fall kunne stabilisere synet på et dårlig nivå.

Ulemper ved injeksjonsbehandling:


Ulempene med behandlingen er at stoffet må gis som en injeksjon inn i øyet. Dette medfører en liten risiko for betennelse inne i øyet . Denne risikoen er godt under  1%. I verste fall kan en slik infeksjon medføre betydelig synssvekkelse, men med behandling vil synet oftest kunne reddes.

En annen ulempe er at injeksjonene må gjentas etter noen måneder, og at pasientene må gå til kontroller og behandlinger i lang tid. Når et stort antall pasienter må gå til kontroll mange ganger i året, vil dette oppta mye av sykehusenes kapasitet.

I fremtiden ønsker man seg medikamenter som pasienten selv kan ta, eventuelt medikamenter som kan gis en gang for alle, eller i hvert fall med lange intervaller.

Hva kan man forvente av bedring etter injeksjonsbehandling?

I Sverige har man et løpende register som registrerer en rekke parametre for de som får injeksjonsbehandling - og også hvordan utfallet er av behandlingen (Svenske Makularegisteret). Det kommer stadig interessante artikler med utgangspunkt i dette registeret. Det har vist seg over tid at man med injeksjonsbehandling i gjennomsnitt kan oppnå å stabilisere synsfunksjonen på det nivå den hadde da  behandlingen ble iverksatt. Det betyr at man ikke kan forvente dramatisk bedring av funksjonen dersom pasienten ved behandlingens start så veldig dårlig. Det er altså om å gjøre å sette igang med behandlingen før pasientens syn blir for dårlig , i hvertfall før synet er langt under grensen der det er mulig å lese. Dette at synet stabiliseres på "inngangsverdien" er naturligvis et slags gjennomsnitt - avvik forekommer i både positiv og negativ retning så man vil ofte gi noen injeksjoner  for å teste om pasienten reagerer positivt - og heller avslutte behandlingen dersom man ikke ser bedring i løpet av noen måneder med behandling.

Du kan lese mer om Svenske Makularegisteret her.

Behandling av AMD
No items found.
No items found.