Man sender en stråle med polarisert lys inn i øyet. Det som reflekteres til sensoren på apparatet er litt endret i forhold til det som ble sendt inn fordi forskjellige vevsstrukturer reflekterer lyset litt forskjellig. På grunnlag av dette kan man tegne opp viktige strukturer i bakre del av øyet. Lysstrålene har også en viss (men begrenset) evne til å trenge ned i dypet og man får et inntrykk av forholdene under overflaten av netthinnen.
I billedserien nedenfor er det først angitt en normal synsnerve. På bildet er angitt forskjellige mål som er viktige ved tolkningen av om alt er normalt eller ikke.
Neste bilde viser høyre synsnerve på samme pasient. Merk den dype excavasjonen (dumpa) . Man får også angitt et areal på excavasjonen, men enda viktigere et areal og volum på hvor mye nervevev det er igjen i synsnerven. Grovt sett kan man si at arealet på nervevevet bør være over ca 1 mm2 (kvadratmillimeter).
Tenk på det: Synsevnen er avhengig av et så lite areal som 1 kvadratmillimeter!!
I det nederste bildet er nervefiberlaget rundt synsnerven sjekket. Nervefiberlagets tykkelse varierer normalt med hvilken sektor av synsnerven som analyseres. I kurvene til venstre er den aktuelle måling (svart linje) plottet mot normalverdien for en tilsvarende populasjon av pasienter. Grønt tilsvarer normal tykkelse, rødt er for tynt nervefiberlag og gult er grenseverdi. I det øverste plottet er tegnet verdiene fra synsnerven øverst på denne siden - et øye med stor grønn stær skade. Vi ser at den svarte kurven i deler av omkretsen ligger nede i rød sone. Dette betyr at nervefiberlaget er for tynt her. Er disse sektorene med for tynt nervefiberlag store vil det oppstå skader i synsfeltet, synsfeltutfall slik som beskrevet i en annen artikkel.
I den nederste kurven er pasientens andre normale øye plottet. Den svarte kurven ligger i sin helhet innenfor det grønne området.
Når det gjelder tolkningen av disse kurvene må man alltid bruke skjønn. Andre øyesykdommer kan gi hevelse i netthinnen som gjør at verdiene ikke er representative - og nærsynte har ofte kurver som er lavere enn normalsynte. Over tid vil man kunne se forandringer i kurvene dersom sykdommen progredierer - men dette er i praksis vanskelig ettersom de målte verdiene alltid vil vise en viss variasjon både over tid - også ved undersøkelser tatt rett etter hverandre. Man får huske på at de størrelsene man her måler er på mikrometernivå, (altså 1000-dels millimeter). Personlig mener jeg at nervefiberanalyse allikevel er den beste av de billeddiagnostiske metoder og den mest objektive metode å skille de som har normale øyne og de som har grønn stær- selv om man selvfølgelig alltid må sammenholde registreringene med andre kliniske funn.
Det er også viktig å vite at endringer i nervefiberlaget tar lang tid - og pasienter med svært høyt øyetrykk (over 30 mm) alltid bør behandles uavhengig av hva OCT registreringene viser.