Hvordan måles synsstyrke (visus) ?

Synsstyrke eller visus måles gjerne ved at man ser på en tavle med bokstaver i avtagende størrelse. Med et visus på 1,0 8 eller 20/20 ser man gjerne de minste bokstavene, mens visus 0.1 (20/200)betyr at man kun ser de største bokstavene. Er visus dårligere enn dette snakker vi om fingertelling på det antall meter pasienten kan telle fingre på. Og greier ikke pasienten å telle fingre når disse holdes opp rett foran øyet er man kommet ned til lyssans.

 

Hva er normalt visus?

Et ungt menneske vil oftest ha et visus på 0.8 eller bedre. Enkelte kan til og med ha visus på 1,5 eller bedre. Visus måles gjerne med den beste brillestyrke man kan finne til pasienten, såkalt korrigert visus. Dette sier noe om øyets totale evne til å se. Det er mange andre faktorer i tillegg til visus som betyr noe for anvendeligheten av synet, slik som fargesyn, kontrastsyn, mørkesyn, lysømfindtlighet og sidesyn eller synsfelt og selvfølgelig mental kapasitet.

 

Hva påvirker visus?

Visus avtar noe med alderen, men i veldig forskjellig grad. Er visus 0.7 hos en 90 åring vil man være veldig fornøyd og personen vil som regel oppleve at synet er godt. Opplever man annen sykdom som går ut over almentilstanden som for eksempel langtkommen kreftsykdom kan visus være svekket til kanskje 0.3 uten at man kan finne noe spesifikt galt med øynene.

Jeg pleier å si det slik at visus ikke er noe øyet ser – men noe hjernen oppfatter at øyet ser. Man kan se dette hos demente pasienter, for eksempel med Alzheimer Av og til får man ikke opp visus høyere enn 0.3-0.4 og finner ingen annen årsak. Årsaken er at det å lese bokstaver på en tavle krever en gjenkjennelse og tolkning av symbolet, og av og til er denne symbolforståelsen så dårlig at det slår ut på visustesten i betydelig grad.

 


 

Synshemning og visus

Som man vil forstå er det mange forbehold når man skal angi synets anvendelighet, men jeg kan antyde noe om grad av synshemning utfra visusgrense.

 

 

Visus

Synshemning

0.7-1,0

Ingen eller liten synshemning

0.6-0.5

Noe leseproblemer

Under 0.5

0.5 er grense for bilkjøring

Under 0.3

Økende leseproblemer, men pasienten kan ofte lese med sterkere briller

0.1-0.3

Pasienten kan lese med lupe

Fingertelling 1-4m

Lesing kun mulig med leseTV


 

Hjelp ved svekket syn

For de som har svekket syn der briller ikke hjelper, eller hjelper i for liten grad er det 2 -3 tilbud man skal være oppmerksom på.

Hjelpemiddelsentralene: Kommunene har sentre der optikere og synspedagoger med spesiell utdannelse  kan hjelpe pasientene med å tilpasse hjelpemidler  , både til lesing (i første omgang luper (forstørrelsesglass) evt. med lys og stativ) og   i de mest langtkomne tilfeller også lese TV der teksten kan forstørres i betydelig grad. Det vil være sentralt  i tilpasningsprosessen  om pasienten kan nyttegjøre seg  hjelpemidlene.  Man kan også få andre hjelpemidler som talende klokker og lignende. Stort sett koster disse hjelpemidlene svært lite for pasienten.

Svaksynsoptikere: Endel optikere har  spesialisert seg på svaksynsoptikk, og man kan der oftest få den samme hjelp som på hjelpemiddelsentralene - og ofte med kortere ventetid.

Blindeforbundet er en interesseorganisasjon som gir veiledning og hjelp for blinde og svaksynte.

De har synskonsulenter som kan komme på hjemmebesøk, og driver 3 kurssentre i Norge for svaksynte, i Hurdal, på Askøy utenfor Bergen og i Evenes utenfor Harstad. Mange pasienter føler at de har utbytte av å være på kurs , både praktisk ved tilpasning av hjelpemidler - og mentalt ettersom man forstår at man kan ha et rikt liv selv om synet svikter.

Blindeforbundet kan kontaktes gjennom www.blindeforbundet.no

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

De siste årene har det skjedd en dramatisk forbedring av behandlingen ved AMD, men dessverrre er det bare den våte typen som kan behandles. Jeg vil understreke at det er de færreste av pasientene som utvikler den mest alvorlige formen og får alvorlige problemer med lesesynet.

Den tørre AMD oppstår fordi nervecellene i macula "tørker inn" og degenererer, pga eksponering for sollys, alder, arv og ukjente faktorer. De døde nervecellene kan ikke vekkes til live igjen. Det eksperimenteres med transplantasjon av nerveceller inn i øyet, men dette er på dyreforsøksstadiet- og det vil være mange år før dette blir behandling som kan gis til mennesker.

Den våte AMD består av nydannede blodårer under macula. Disse blodårene er skjøre og kan blø, i tillegg gir de lekkasje av vevsvæske ut i nervevevet. Over tid vil dette føre til at nervecellene dør og at pasientens syn blir irreversibelt svekket. 

   Behandlingen består i at de aktuelle medikamenter injiseres inn i øyet. Medikamentene som i dag brukes heter Lucentis (ranibizumab), Avastin (bevacizumab) og Eylea (aflibercept) De 2 første  hører til stoffgruppen monoklonale antistoffer rettet mot nydannede blodårer, såkalte VEGF-hemmere. VEGF står for Vascular Endothelial Growth Factor (en hemmende vekstfaktor for blodårer.) Eylea  er et stoff som bindes til de samme reseptorene  -  men uten å  stimulere veksten av blodårer. Når disse stoffene injiseres i øyet vil de patologiske blodårene skrumpe inn og ødemet tørker opp. Man kan ofte se markert synsforbedring etter injeksjonsbehandlingen, i motsetning til tidligere tiders behandling (PDT) der man i beste fall kunne stabilisere synet på et dårlig nivå.

 

Ulemper ved injeksjonsbehandling:
Ulempene med behandlingen er at stoffet må gis som en injeksjon inn i øyet. Dette medfører en liten risiko for betennelse inne i øyet . Denne risikoen er i størrelsesorden 1%. I verste fall kan en slik infeksjon medføre betydelig synssvekkelse, men med behandling vil synet oftest kunne reddes.

En annen ulempe er at injeksjonene må gjentas etter noen måneder, og at pasientene må gå til kontroller i lang tid. Når et stort antall pasienter må gå til kontroll mange ganger i året, vil dette spise av sykehusenes kapasitet.

I fremtiden ønsker man seg medikamenter som pasienten selv kan ta, eventuelt medikamenter som kan gis en gang for alle, eller i hvert fall med lange intervaller.

 

Hva kan man forvente av bedring etter injeksjonsbehandling?

I Sverige har man et løpende register som registrerer en rekke parametre for de som får injeksjonsbehandling - og også hvordan utfallet er av behandlingen (Svenske Makularegisteret). Det kommer stadig interessante artikler med utgangspunkt i dette registeret. Det har vist seg over tid at man med injeksjonsbehandling i snitt kan oppnå å stabilisere synsfunksjonen på det nivå den hadde da  behandlingen ble iverksatt. Det betyr at man ikke kan forvente dramatisk bedring av funksjonen dersom pasienten ved behandlingens start så veldig dårlig. Det er altså om å gjøre å sette igang med behandlingen før pasientens syn blir for dårlig , i hvertfall før synet er langt under grensen der det er mulig å lese. Dette at synet stabiliseres på "inngangsverdien" er naturligvis et slags gjennomsnitt - avvik forekommer i både positiv og negativ retning så man vil ofte gi noen injeksjoner  for å teste om pasienten reagerer positivt - og heller avslutte behandlingen dersom man ikke ser bedring i løpet av noen måneder med behandling. 

Du kan lese mer om Svenske Makularegisteret her.

 

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 Hvordan skiller man mellom våt og tørr AMD

AMD har alle grader, fra de helt lette pigmentforandringer, til et bilde hvor de sentrale cellene i netthinnen er erstattet av arrvev etter blødninger eller rett og slett tørket inn. 

  

Man skiller mellom tørr AMD, og våt AMD. Dette skillet er viktig og har store behandlingsmessige konsekvenser.

  Normal netthinne. 
  Langtkomment tilfelle med tørr AMD (bilde over). Tørr AMD betyr at nervecellene bare dør bort. Midt i macula er det en lys flekk. Her skulle det sittet tett i tett med nerveceller. Disse er borte. Pasienten kan kun se med de omkringliggende områder av netthinnen. Dette gir kun gangsyn. Det skadede området er ca 3 mm stort her. Dette viser at vår normale synfunksjon er ekstremt avhengig av bittesmå strukturer.
  Dette er  en pasient med moderat våt AMD, slik vi oftest ser det i klinisk praksis. Merk det grålige området sentralt, samt små gullige spetter som representer utfellinger av proteiner og andre stoffer. I tillegg ser du blødningene som etterhvert blir mer og mer fremtredende (neste bilde)
  Ved våt AMD (svært langtkomment tilfelle)   dannes nye blodårer under netthinnen. Disse blodårene lekker væske og det oppstår hevelse i macula. Etterhvert kommer det gjerne blødninger som gjør at blodsirkulasjonen etterhvert opphører. Ved våt AMD kan synsfunksjonen gå fra rimelig bra lesesyn til gangsyn i løpet av noen få dager, men i de aller fleste tilfeller skjer forverrelsen mye mer gradvis, dvs. over måneder. 

 

  Det er ikke alltid like lett å se forskjell på våt og tørr AMD. For å skille mellom disse brukes ofte OCT (optical Coherence Tomography). Dette gir et snitt gjennom macula slik at vevsstrukturen kan vurderes. Bildet her visers normal macula. Tettheten av nerveceller er størst midt under fordypningen i midten.
  Bildet her viser tørr AMD. Det eneste man ser er at det røde laget, pigmentcellelaget, er uregelmessig.
 

 

Her er et OCT bilde av våt AMD. Man ser en oppklarning under pigmentcellelaget (det røde laget). Dette er et nøste med unormale blodårer. I netthinnen over seestydelig fortykkelse, med væskefylte oppklarninger.

 


 

Angiografi:

I de fleste tilfeller vil OCT gi tilstrekkelig informasjon til at man kan starte behandling. I tvilstilfeller kan det være nødvendig med angiografi, dvs at man sprøyter et kontraststoff (fluorescein) inn i en blodåre og følger

med på hvordan kontrasten passerer gjennom netthinnen.

 

  Her er et bilde av et normalt angiogram , tatt noen sekunder etter injeksjon av kontrastvæske i armen. Merk at det sees lite kontrast i maculaområdet, dvs. det mørke pariet sentralt på bildet. Dette skyldes at pigmentcellene (de røde på OCT bildene blokkerer for lyset som ellers hadde skint i gjennom.
  Her er et angiogram ved tørr AMD. I maculaområdet sees flekkvis kontrast, fordi pigmentcellene er borte. Man kaller dette vindusdefekter.
  Her er et bilde ved våt AMD. Et stort blodkarnøste ligger under macula. Disse blodårene skiller seg klart fra de normale blodårene i netthinnen ved å være ekstremt tynne og skjøre. Dersom man får en blødning vil denne fremstå som et svart område der man ikke ser bakenforliggende strukturer.  Blødning fra et slikt blodkar-nøste er den viktigste grunn til alvorlige blødninger inne i øyet - spesielt hos eldre mennesker. 

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1586325