En liten rapport fra oppholdet i Bangladesh sommeren 2010

Sommeren 2010 ble det lite seiling - for Svein var i Bangladesh. Han jobbet for Impact Foundation Bangladesh, en veldedig organisasjon som driver helsetjenester for de aller fattigste  i utkantområdene i Bangladesh. Svein tjenestegjorde  som øyekirurg på en båt som flyttes omkring på elvene der behovet er størst. Båten heter Jibon Tari som betyr "Livets Båt". I juli er det monsuntid i Bangla, dvs. det regner MYE! Vannet  kan i løpet av noen måneder stige med 10 meter. Da blir det trangt om plassen i verdens mest overbefolkede land.

 

Det flytende hospitalet - Livets Båt

 

Jibon Tari inneholder legekontorer og operasjonsstuer og alt man trenger for å utføre avansert kirurgi. Båten ligger ofte 4  måneder på hvert sted. I denne perioden opereres det innenfor fagområdene øye, øre-nese-hals, ortopedi og gynekologi. Sistnevnte omfatter fistelkirurgi, dvs. fødselsskader hos kvinner hvor alt revner under fødselen og gjør at kvinnene senere blir utstøtt pga lukt og renslighetsproblemer. En operasjon kan medføre at de blir godtatt i samfunnet igjen.

Kø for å få hjelp på Livets Båt

Det er omfattet med stor interesse når Jibon Tari kommer til et nytt sted. For mange er dette eneste muligheten til å få hjelp med invalidiserende medisinske problemer. Det er alltid kø for å bli registrert og kanskje få muligheten til behandling.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Bangladesh har et areal på ca 37% av Norges - men har ialt ca 150 millioner innbyggere, og befolkningen vokser raskt.

Landet er rikt jordbruksland i deltaet fra de store elvene Jamuna, Ganges og Meghna, Så langt har det bare når avlingene slår helt feil vært hungersnød, ellers har oppdyrking av nytt land gitt landet muligheter for å brøfø den sterkt økende befolkning. Elvene er livsviktige for avlingene, men samtidig er det ofte oversvømmelser som gjør at befolkningen mister hus, hjem, avling og buskap.

Men landet er fattig, gjennomsnittlig inntekt for en landarbeider /bonde er 2 USD pr dag. Med dette skal han forsørge seg selv og sin familie. Det sier seg selv at det blir lite på hver.

  
Arbeid på rismarken: Svært store deler av landet ligger i et elvedelta, der jorda er fruktbar. Så langt har nydyrking kunnet kompensere for befolkningsveksten, slik at befolkningen har fått mat. Plantekost (ris og mais) utgjør en stor del av maten.
Men dagslønnen er lav, ca 2 USD.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  

Nesten alt arbeid ble utført manuelt, med okser som trekkdyr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 
 
 
Utenfor Chittagong, landets nest største by, blir skip som skal hugges opp kjørt opp på stranden og skåret i stykker av en hær av arbeidere. Disse jobber stort sett uten sikkerhetsutstyr av noe slag. Arbeidet er meget farlig, og en arbeider holder ikke i mange år før helsen er ødelagt, dersom man ikke har dødd i ulykker før. Blir en skadet står det 10 andre og venter på å få jobb. Verdens redere (også norske) benytter dette, fordi ingen kan gjøre det billigere.

I det hele tatt er arbeidskraften meget billig i Bangladesh.
Et annet område der dette har betydning er tekstilindustrien, og mens jeg var der var de opptøyer på en av landets tekstilfabrikker, pga. en ulykke med dødelig utgang, og underbetalte arbeidere.

Befolkningsplanlegging er vanskelig, pga islams syn på dette, men også pga. sosiale mekanismer som gjør at barna sees på som foreldrenes aldersforsikring. I et land med ekstreme grader av korrupsjon er det familien man må stole på. Det vil føre for langt å dvele for mye ved landets problemer, jeg vil i fortsettelsen gi et kortfattet bilde av hvordan mitt opphold der artet seg.



Etter at jeg landet i Dhaka og ble deretter raskt overført til Hospitalskipet Jibon Tari som var mitt hjem den neste uken. Denne båten ble flyttet langs elvene med noen måneders mellomrom slik at man kom til steder der befolkningen sjelden hadde muligheter for å motta helsehjelp. Filosofien til Impact Bangladesh var å gi hjelp til pasienter med visse "preventable" sykdommer, det var ikke et tilbud pasienter av alle kategorier. Behandlingen kostet minimalt for pasientene, kanskje etpar kroner eller tilsvarende. Ble behandlingen gitt helt gratis ble den misbrukt, eller ikke satt pris på. Men prisen ble satt så lavt at det var å betrakte som en symbolsk sum. Egenandelene dekket kun en brøkdel av de reelle kostnader. Grunnen til at organisasjonen kunne fortsette sitt virke var velvillige bidrag fra givere i Europa, først og fremst England. Impact Bangladesh har også sin norske søsterorganisasjon, Impact Norway, og interesserte kan lese mer om denne her .
Av sykdommene som ble behandlet regelmessig var grå stær, pterygium, klumpfot, hareskår, og fistelsykdommer etter fødsel. I løpet av de ukene jeg var der opererte vi ca 150 pasienter med grå stær, hvorav de aller fleste med matur / moden grå stær. Noen hadde moden grå stær på begge øyne og var i praksis blinde.De ble bragt til behandling av pårørende I tillegg ble endel pasienter operert med pterygium, en innvekst på hornhinnen forårsaket av kronisk irritasjon av øynene som følge av sol, støv og røyk. I tillegg så vi på mange poliklininiske pasienter og ga hjelp til dem der dette var mulig. Men virksomheten på båten var i stor grad rettet inn mot å finne pasienter som kunne hjelpes med enkle operasjoner, eller andre forholdsvis enkle tiltak, som for eksempel gipsing av klumpfot.

Som en sammenfatning av mitt opphold der vil jeg si at jeg trodde jeg kunne gjøre noe for innbyggerne, men pga de enorme helseproblemene innså jeg at det man i høyden kan gjøre er å lære leger eller hjelpepersonell opp slik at de kan virke etter at vi har forlatt landet.

 

Svein undersøker en ung muslimsk kvinne. i spaltelampe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Svein under arbeid med grå stær operasjoner. På en dag kunne en kirurg operere opp til 30-40 pasienter. Operasjonsmetoden er en videreutvikling av ekstrakapsulær kataraktoperasjon (ECCE) som ble benyttet av norske øyekirurger frem til ca 1990. Metoden som brukes i utviklingslang kalles SICS, small incision cataract surgery. Med denne kunne modne tilfeller av grå stær - og dette utgjorde en stor del av pasientene- opereres på ca 10 minutter.
Jeg leste nylig at en indisk kvinnelig øyekirurg hadde operert 150 pasienter på et døgn. Det var få komplikasjoner under og etter operasjonene, men endel kom tilbake med irisprolaps (regnbuehinnen tøt ut av operasjonssåret) og måtte reopereres. Antallet alvorlige infeksjoner var i størrelsesorden 1%.

 

 

En fornøyd grå stær pasient, som ble operert dagen før.
Han var synlig fornøyd med nå å kunne SE!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

EN VANLIG DAG PÅ KONTORET: NOEN PASIENTER JEG MØTTE...
Etter ca. 1 uke reiste jeg videre til Impacts faste hospital i Chaudunga. Forruten ovennevnte sykdommer hadde man her et stort proteseverksted, der pasienter fikk tilpasset proteser for alt fra et manglende ben til skoliose (skjev rygg), ofte sekundært til feilernæring.

Siste del av oppholdet hadde jeg i Meherpur, som ligger ca 2 mil fra den indiske grense. Meherpur lå i "rural" Bangladesh, og befolkningen her følte i at avstanden til Dhaka var meget stor, at de i liten grad kunne vente hjelp fra myndighetene. Impacts sykehus her var i stor grad rettet inn mot å gi befolkningen hjelp til å greie seg selv, dels ved direkte helsehjelp inklusive operasjoner, men også i stor grad ved rådgivning.
På sykehuset i Meherpur var det en øyepoliklinikk der jeg møtte mange pasienter med gripende historier. Noen av disse pasientene kunne ha fått behandling i Norge, andre ikke. Men til forskjell fra her eksisterte det her i Bangladesh intet sosialt eller økonomisk sikkerhetsnett for de som ble rammet. Hvis ingen i familien eller landsbyen ville ta seg av dem, ville de gå til grunne.

Denne unge mannen jobbet med skipsopphogging i Chittagong (se over) da han ble utsatt for en arbeidsskade med etsende væske i ansiktet. Det ene øyet er fullstendig borte, det andre betydelig skadet, han kunne bare skimte forskjell på lys og mørke. I Norge kunne man kanskje gjort noe for denne pasienten (hornhinneprotese) , men dette var umulig i Bangladesh.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne unge mannen henvendte seg for brilletilpasning. Han hadde et år i forveien fått svekket syn på høyre øye, og følte nå at synet på venstre også ble dårligere. Det viste seg at han hadde netthinneavløsning på begge øyne: På høyre side var denne gammel (bemerk grå skygge i pupillen på høyre side) på venstre side relativt fersk. Denne pasienten kunne i Norge ha blitt operert med gode muligheter for å redde venstre øye. Men netthinnekirurgi kunne bare utføres i Dhaka på privat hospital, og det har ikke en fattig mann fra landsbygda i Bangladesh råd til. Han måtte bare reise hjem og vente på å bli blind! 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne familien gjorde et enormt inntrykk på meg. En ung kvinne kom til undersøkelse fordi synet var blitt svakt. Hun bragte også med seg sine 2 sønner som også opplevde at synet var blitt svakere. Det viste seg at alle hadde optikusatrofi, dvs. svinn av nervevevet i synsnerven. Hun så bare fingertelling, guttene så endel bokstaver på tavlen. Tilstanden kan ikke behandles. Til overmål var hun blitt enke 5 år tidligere, og hadde ingen familie hun kunne få hjelp hos, og noen form for sosialhjelp eller trygdesystem eksisterer ikke i Bangladesh.
Etter noen sekunders rådslagning med meg selv beluttet jeg å gi denne stakkars familien min reisekasse med kontanter, men dette ble stoppet av sykehusledelsen, fordi de fryktet at de neste dag ville ha en kø av lignende pasienter utenfor døren.

 

 

 

 

Konemishandling var et stort problem i Bangladesh, og veldig vanskelig å gjøre noe med. Det eneste man kunne gjøre var i beste tilfelle å behandle skadene, de psykiske traumene var det verre å få gjort noe med, 


Denne unge kvinnen var blitt utsatt for vold fra sin ektemann. Øyeskaden var heldigvis ikke alvorlig. Legg også merke til merker etter kvelertak på halsen. Hun var nærmest apatisk av sjokk over det som hadde hendt. 

 


 

Om kvinnenes stilling:

Kvinne med niqab

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Kvinne i Niqab:
Jeg fikk et litt annet syn på tildekking i løpet av mitt opphold her.
Kvinner som ikke dekket seg til ble ofte utsatt for intense tilnærmelser fra menn ute på gaten. For å unngå dette dekket de seg til. Tildekking av ansiktet var ikke nødvendigvis et krav fra mannen, men kunne like gjerne skje som et ønske fra kvinnen om å få være i fred.

Som man ser på bildet kunne kvinnene fremstå som ytterst tiltrekkende selv i tildekket tilstand. Under niqaben kunne de ha både neglelakk og sminke! (les forøvrig om dette i Åsne Seierstads bok: Bokhandleren i Kabul)  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

Kvinner utenfor moskeen:
Ca. 90 % av befolkningen i Bangladesh er muslimer, og de tar sin religion alvorlig. Bønn 5 ganger om dagen var obligatorisk, og så sant mulig burde man gå i moskeen på hviledagen. Men: mens mennene følger bønnen i moskeen har kvinnene ikke adgang, de kan allernådigst følge bønnen fra skyggen utenfor, samtidig som de kunne be om almisser fra forbipasserende.


 


 I Meherpur organiserte de noe de kalte Mothers club, et samtaleforum der mødre spesielt men også kvinner generelt ble invitert til gruppesamtaler om temaer som opptok dem. Dette kunne dreie seg om ernæringsspørsmål, vaksinering, forebyggelse av sykdom, vann og sanitærforhold som var årsaken til mange smittsomme sykdommer (bl. a. kolera) , samt vold mot kvinner fra andre familiemedlemmer, først og fremst fra mannen.

Et tema som ble mye diskutert i Mothers club var anleggelse av såkalt Family Garden. Man ga kvinnene kunnskap om ernæring og hvordan de kunne dyrke grønnsaker og andre vekster som ga verdifulle tilskudd med vitaminer og proteiner, Videre fikk de frø og råd om gjødsling og dyrkning. Etter dette kunne kvinnene ofte lage en grønnsakhage, som de skjøttet med stor omsorg og flid. Overskuddsvarer fra hagen kunne de selge på det lokale markedet.
Og mannen fikk ofte mer respekt for kvinnen som på denne måten i høy grad bidro til familiens inntekter.



Landsbykvinne med sin Family Garden. Dyrking av grønnsaker og andre vekster ga verdifulle bidrag til familiens kosthold. Overskudd kunne selges på det lokale marked. Når kvinnene på denne måten kunne tjene egne penger ga dette økt selvtillit.

Likeledes fikk kvinnene råd om anleggelser av latriner som ellers kunne være et arnested for spredning av sykdommer. Videre bisto Impact med boring av dype brønner, samt analyse av vannet, slik at det ikke var helseskadelig. Et spesielt problem i Bangladesh var at grunnvannet kunne inneholde helseskadelige nivåer med arsenikk som førte til forgiftninger i befolkningen. 

De siste dagene av oppholdet tilbragte jeg dels i Dhaka dels i Cox Bazar. I Dhaka var et et folkemylder uten like, familier levde i gatene uten annet over hodet enn plastposer eller presenninger. Tigging og kriminalitet var ofte eneste mulighet for å overleve. Under hele oppholdet så jeg knapt en eneste turist. De siste dagene dro jeg til Cox Bazar, et feriested ved det indiske hav like ved den Burmesiske grensen. Stedet har verdens lengste sammenhengende sandstrand. Dagene her var en stor skuffelse, først og fremst fordi man som hvit mann ble utstatt for aggressiv tigging. Mange så det som sin oppgave å lure meg. Eneste lyspunkt var at jeg her traff en landsmann som jobbet i Leger uten grenser. Leger uten grenser driver i alt 3 flyktningeleire i Bangladesh, den nærmeste her lå like ved den burmesiske grensen. Han fortalte flere gripende historier om arbeidet i leiren.

Som sammenfatning av oppholdet i Bangladesh vil jeg si at jeg trodde jeg skulle reise dit for å hjelpe dem, men etter disse ukene følte jeg at jeg fikk gjort veldig lite, i hvertfall sett i sammenheng med den enorme gjestfrihet, hengivenhet og hjelpsomhet som jeg mottok fra dem. Jeg føler at jeg står i stor takknemnlighetsgjeld for det fantastiske oppholdet jeg hadde her. En stor takk også til Impact Norway som gjorde oppholdet mulig.

 

Dette er en  artikkel hvor jeg vil forsøke å kaste lys over hvordan forskjellige livskrav påvirker utvikling av synet .

Synet er en ekstremt viktig faktor for å overleve for de fleste arter. De artene som har for dårlig syn i forhold til sine overordnede i næringskjeden vil fort bukke under i kampen for tilværelsen.

Denne artikkelen vil fokusere på noen tilpasninger i som artene har gjort for å forsvare sin plass på jorda.

 Generelt kan man si at øyets oppbygning er nokså lik i forskjellige arter. Helt fra fiskene til menneskene - er øynene utenfra betraktet nokså like.

Overalt der det er lys  bruker artene synet som en viktig sans  for å orientere seg. Det er først på ekstremt store havdyp , eller i grotter og lignende der det knapt kan måles lys  - at artene først og fremst benytter andre orienteringssanser , som for eksempel vibrasjoner, eller lydbølger. 

Øyet består av hornhinnen, den ytre begrensning av øyet som er gjennomsiktig,  iris - en blenderåpning som regulerer lysinngangen, glassvæsken - corpus vitreum og netthinnen - der nervecellene sitter.

Totalt sett er det i nervecellene de største forskjellene sitter - som vi skal komme tilbake til.

I alle arter er øynene og synet først og fremst innrettet på å oppfange bevegelser , ettersom bevegelser kan innebære  å få mat (hvis man er oppe i næringskjeden) eller å bli mat (hvis man er lengre nede). De færreste skapninger  - kanskje bortsett fra mennesket -sitter og betrakter naturen - selv om den er utrolig vakker. Selv iguanene som sitter på steinene på Galapagos og ser utover havet gjør ikke det først og fremst for å beundre havet - (hvorfor sitter de der tror du...?) 


 

Se som en ørn: Hva innebærer det?

 Ørnens øye er nesten like stort som hos mennesket selv  om kroppsvekten er bare 2-10% av  menneskes vekt. Ørnen er en av de skapninger som ser best. Det er en rekke forskjellige arter i haukefamilien som kalles ørn, her er det brukt som et samlebegrep- selv om hver enkelt art har sine tilpasninger- 

Man regner at en ørns evne til å skjelne detaljer er 4 ganger større enn hos mennesket. Dette skyldes at nervecellene i ørnens makula  sitter 5 ganger så tett som hos mennesket. Dette gjør oppløsningsevnen større. I tillegg har ørnen hele 5 forskjellige typer synspigmenter i øynene, mot menneskenes 3. Dette gjør evnen til å oppfatte fargenyanser er bedre enn hos mennesket. 

  

 

Ørnen har sett noe på bakken  som det er verdt å ta en

ekstra kikk på.

Navigasjonen er også under full kontroll - se teksten.

 

 

Ørnen har et bytte i syne og er klar til å slå ned, merk klørne

i gripeposisjon. Her er stereoskopisk syn viktig -

det gjelder å gripe i riktig øyeblikk. 

 

Nærbilde av ørn, merk at øynene sitter godt beskyttet i

øyehulen av ben og fjær

 Ørnens syn er spesielt. Den bruker synet til å navigere i flukt - men også til å finne byttedyr. Fra en posisjon flere hundre meter  over bakken kan den skanne over et område på  bakken på flere kvadratkilometer. Den kan se en hare på over 2 kilometeres avstand. Det gode fargesynet gjør at den kan finne byttedyr som stoler på sine kamuflasjeegenskaper og forsøker å  gjemme seg bort i vegetasjonen.

Ørnen utviklet 2 makulaer, der nervecellene sitter ekstra tett. Den ene makulaen sitter slik til at den fokuserer i en vinkel nedover og fremover - der byttedyrene sannsynligvis vil dukke opp når den svever høyt der oppe - og en makula som fikserer horisonten og besørger den langsiktige navigasjon, som altså sørger for de lange linjer. 

Øynenes sitter godt inne i øyehulene der de er godt bekyttet mot kvist og kvast. Sitter øynene langt fra hverandre vil synsfeltet bli vidt. Sitter øynene tettere vil man ha en større sektor der man har mulighet for stereoskopisk syn - som kan være vel så viktig når byttedyret først er oppdaget. Da gjelder det å oppfatte rommet nøyaktig slik at man kan gripe byttet i riktig millisekund. Ørnen har en stor synsvinkel  fremover der den har stereoskopisk syn. Omvendt vil for eksempel småfugler ha øynene vendt mer ut til siden - slik at de lettere oppfatter farer i omgivelsene.

 Derimot er ørnenes nattsyn mye dårligere - fordi stavene, de mest lysfølsomme nervecellene i retina er dårligere utviklet. Derfor jakter ørnen først og fremst om dagen. 

Det er en annen tilpasning som også bør nevnes: Unge ørner er ofte nærsynte. De har da vanskelig for å lokalisere fisk under vannet og må nøye seg med å spise død fisk som flyter opp opp. Når den unge ørnen vokser vil også brytningsfeilene bli borte - ellers vil den dø av sult. Skal man definere "syn som en ørn" betyr det  altså at man ikke trenger briller for å se langt. Naturen er nådeløs mot de som ikke kan skaffe seg mat. (Men gamle ørner trenger antagelig lesebriller.....?)

 


Kattens syn

Katten er på tross av sitt snille utseende en virkelig jeger og vi skal her se  på hvordan den har tilpasset seg sin rolle i næringskjeden. Katten ser ikke spesielt godt i godt lys - det hevdes at den er fargeblind. Men til gjengjeld ser den godt i svak belysning.  Det skyldes en kombinasjon av flere faktorer. En av disse er at det i kattens netthinne er mye flere staver enn hos mennesket. Stavene er de mest lysfølsomme nervecellene i øyebunnen som i hovedsak finnes i periferien av netthinnen. Disse cellene gjør at mørkesynet  er bedre. Katten har ca 6 ganger større lysfølsomhet enn mennesket . I tillegg har den et reflekterende lag på baksiden av netthinnen som kaster lyset tilbake (tapetum lucidum, lysende teppe). Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet utnyttes 2 ganger. Dette bidrar også til at katten ser bedre i mørket. Det siste er kattens pupille. Mennesket har som kjent en rund pupille - mens katten har en spalteformet pupille  som har større evne til å trekke seg sammen og utvide seg enn hos mennesket. I dårlige lysforhold åpnes spalten betydelig slik at det slipper inn mye lys. I sterkt lys blir smalten meget liten og i tillegg vil øyelokkene kunne begrense lysinngangen ytterligere ved at øvre og nedre del dekkes av øyelokkene.

  Katten sett i normal belysning. Merk den spalteformede pupille. 
 

Katten i dunkel belysning. Merk den store runde pupille,

samt gjenskinnet fra pupillen som skyldes

et reflekterende lag i øyet (se teksten). 

 Hvis du vil vite mer om synets utvikling i andre arter - fra havveps-maneten som skal finne mat i mangroveskogen  til synet hos muslinger og blekkspruter- og mye annet -  vil jeg referere til en meget interessant artikkel i National Geogrphic (Norge) nr 5 , 2016 . DU vil her finne mange eksempler på at forskjellige livskrav gjør at synet blir ulikt utviklet slik at synet er akkurat så godt at organismen kan finne mat og beskytte seg mot fiender  eller farlige naturomgivelser på akkurat den plassen de har  i økosystemet.

Ved Øyesenteret utføres flere former for plastisk kirurgi - jeg skal her nevne de viktigste.

De vi skal omtale her er

- Løs hud på øyelokk, både øvre og nedre

- Ptose (hengende øyelokk)

-Ektropion

-Entropion

-Tette tårekanaler


 

Operasjon av tunge øyelokk - dermatochalaze - eller blefarochalaze. Dette er en svært vanlig tilstand og den hyppigste øyelokksoperasjonen hos oss.  Dette kan forekomme på øvre  og eller på nedre øyelokk samtidig

Årsaken til at man får løs hud er ikke bare at huden  på øyelokkene mister sin elastisitet og utvider seg (det er dette som gir rynker i huden generelt) - men også at pannehuden utvider seg og øyebrynene synker nedover. All løs hud vil selvfølgelig samle seg over øynene som en hudfold  - selv om problemet ofte sitter lengre oppe.

Når det gjelder løs hud på nedre øyelokk er dette alltid en kosmetisk operasjon. 

I bildet nedenfor har pasienten gjennomgått operasjon på både øvre og nedre øyelokk i tillegg til oppstrammende laserbehandling av ansiktshuden (utførers ikke hos oss) 

 Øyelokksplastikk

Under forundersøkelsen vil kirurgen bedømme hva som er årsaken til at den løse huden er blitt et problem.

I de tilfellene der øyebrynene har sunket ned i betydelig grad vil det være mer "fysiologisk" å løfte øyebrynene eller eventuelt å foreta et panneløft.

Ulempen med å løfte øyebrynene er at det gir arr som er lett synlige over øyebrynene - selv om arrene etterhvert vil blekne og bli nesten usynlige  - ihvertfall hos de som har synlig hårvekst i øyebrynene. Effekten av "brow lift" er ofte begrenset. Panneløft gir kraftigere effekt og usynlige arr - ihvertfall hos de som har hårvekst og ikke "høyt  hårfeste". For å få foretatt panneløft må du til en plastisk kirurg  (inngrepet foretas ikke hos oss). 

Under operasjonen vil vi måle ut hvor mye hud vi kan fjerne fordi det  selvfølgelig er  viktig at pasienten kan lukke øynene etterpå.  Min erfaring er at det er svært sjelden med lukkeproblemer  etter første gangs operasjon - huden er som regel svært elastisk og utvider seg når den blir satt på strekk. De tilfellene der man ser at pasientene får et stivt utseende - med vansker med å lukke øynene - har pasienten som regel gjennomgått flere inngrep, gjerne både panneløft og fjernelse av løs hud , kanskje flere ganger. 

Utført på de riktige indikasjonene der man ser det er overflødig hud er dette en meget takknemlig operasjon  - med gode resultater og svært fornøyde pasienter. 

For noen år siden åpnet trygdesystemet for å betale for denne operasjonen hos de der det var "medisinsk indikasjon" - men fra og med 1.juli 2014 er dette blitt strammet inn slik at det kun er de der det kan påvises at øyelokkene skygger for synet   som får dette dekket. 

Hos de pasientene som ikke tilfredsstiller trygdekassens krav  - kan dette utføres som en privat operasjon - til svært konkurransedyktige priser.

Merk at det alltid er nødvendig med en forundersøkelse først - der pasienten blir undersøkt  - årsaken til problemet klarlagt - og det blir gitt informasjon om inngrepet og tiden etterpå.


 

- Ptose (hengende øyelokk). 

 

Til forskjell fra ovennevnte tilstand sitter årsaken her ikke i huden som henger over øyelokkskanten - at muskulaturen inne i øyelokket er svekket. Dette kan selvfølgelig forekomme sammen med hudoverskudd på øyelokket (se over), men er en egen tilstand som må angripes på en annen måte. 

I uttalte tilfeller kan man observere slika pasienter på gata ved at de legger hodet bakover slik at man kan se gjennom den lille øyespalten som tross alt er der. 

Den vanligste formen er imidlertid en tilstand som kan forekomme med alder, som skyldes at senen som løfter øyelokket undergår en degenerasjon slik at den tøyes ut. Selv om muskelen som sitter over og bak øyet trekker seg sammen - blir ikke kraften overført til øyelokkskanten - pasienten greier da ikke å løfte øyelokket. I uttalte tilfeller vil øyelokkskanten dekke pupillen, helt eller delvis. 

 

Det vi gjør med operasjonen er å trekke sammen senen som er tøyd ut med suturer, slik at denne blir forkortet (levator-duplikasjon). Dette er en takknemlig operasjon ved denne tilstanden. Det kan være vanskelig å dosere sammentrekningen nøyaktig , slik at øyelokkene dekker like mye av øyet på hver side - men pasienten blir som regel svært fornøyd med å kunne se. (når øyelokket ikke kan løftes så pupillen blir synlig - blir det selvfølgelig dårlig syn). Det er også en viss risiko for at pasienten ikke greier å lukke øyet ordentlig etter dette - men dette problemet lar seg som regel løse med uttøyninger av senedraget i ukene etter operasjonen. 

En spesiell form av dette forekommer hos barn eller hos pasienter med sjeldne muskelsykdommer (dystrofia myotonica er den hyppigste)  og skyldes da manglende utvikling eller funksjon  av muskelen som løfter øyelokket. Dette må opereres på spesialavdeling. Det man da  oftest gjør er å legge inn en tråd som gjør at pasienten  mer effektivt kan bruke pannemuskulaturen til å løfte øyelokket.  


 

- Ektropion (utovervrengt  øyelokk) 

Denne tilstanden skyldes som regel aldersbetinget slapphet i muskulatur og senedragene som holder øyelokket på plass  inn mot øyet. I lettere tilfeller har pasienten ingen plager av dette, men av og til gir tilstanden økt tåreflod - rennende øyne fordi tårepunktet vrenges utover og ikke kommer i kontakt med tårevæsken som skal dreneres gjennom tårekanalen ned til nesen.  

I mere uttalte tilfeller  slik som på bildet blir større deler at slimhinnen eksponert og irritert-

Det er flere måter å operere dette på. Hos oss bruker vi som regel metoden med lateral oppstramming, dvs. at vi strammer opp senedraget som fester ytre del av øyelokket mot beinhinnen i øyehulen. Dette kombineres gjerne med at vi fjerner litt av slinhinnen ved tårepunktet for å vrenge dette innover slik at det får kontakt med tårevæsken igjen.

Dette er en metode som oftest gir gode resultater i lette til moderate tilfeller.

I uttalte tilfeller må man fjerne deler at øyelokket  og sy kantene sammen igjen.  Øyelokket vil da vrenge seg innover  - dersom det ikke har kommet arrforandringer som motvirker dette. I slike tilfeller må man foreta hudtransplantasjon for å eliminere arr-virkningen. Dette må gjøres på spesial-avdeling. Det finnes også en tilstand som kalles arr-ektropion som kan komme etter tildigere operasjoner eller brannskader. Dette må behandles med hud-transplantasjon. 

 


 

- Entropion (innovervrengning av øyelokk). 

 

Dette kommer gjerne etter at pasienten har hatt langvarig irritasjon i øynene, evt etter tics i lengre tid. Muskulaturen rundt nedre øyelokk løsner og glir inn på øyelokksplaten  og vrenger denne innover.  Øyevippene vil på denne måten stadig irritere øyet noe som fremgår tydelig av bildet. 

Dersom pasienten drar litt i nedre øyelokk med fingeren vil øyelokket komme på plass igjen.

Den enkleste kirurgiske behandling av dette er med såkalte entropion-suturer. Dette betyr at vi setter 3-4 tråder gjennom nedre øyeøyelokk som vrenger dette utover. Disse trådene skal sitte i noen måneder  ikke fjernes på minst 3 måneder. I løpet av denne perioden skaper de en viss arrdannelse som holder muskulaturen på plass. I mange tilfeller holder denne operasjon tilstanden under kontroll i lang tid. Ved tilbakefall må vi gå inn i øyelokket og sy muskelen som vrenger øyelokket innover på plass. Dette kombineres gjerne med å fjerne overflødig under øyelokket , dette bidrar til at øyelokket ikke så lett vrenges inn igjen. 

 

 


 

Tette tårekanaler - tåreflod. 

 

tarekanal_diagram450.jpg

barn_tett_tarakanal450.jpg

 

Hos små barn skyldes ensidig (oftest) rennende øye og gjentagne infeksjoner av og til at tårekanalen  som forbinder tåresekken med nesen ikke er fullstendig utviklet ved fødselen. Det kan ta opp til 1-2 år før den siste tynne hinnen brister  og først etter dette vil  tårekanalen begynne å fungere normalt. Inntil denne alder vil man prøve å behandle tilstanden konservativt med hyppig rensing av øyevippene med desinfiserende væske evt. kokt vann 2-3 ganger daglig  - samt tåresekkmassasje. Rensing av øyevippene fører til at man fjerner klumper med puss og slim i øyevippene og omgivelsene forøvrig. Tåresekkmassasje betyr at man legger et vedvarende press med en finger  ca 1-2 cm nedenfor neseroten inn mot øyet. Presset bør vedvare i minst 30 sekunder. Man kan med dette oppnå at tåresekken tømmes for slim og bakterier. Når tåresekken er tom vil det bli mye mindre problemer med infeksjoner.  Antibiotikadrypping vil bare gi en midlertidig bedring dersom tilstanden ikke behanles aktivt som angitt over. Årsaken er at det etter få uker kommer oppvekst med antibiotikaresistente bakterier der behandling med antibiotika ikke har noen hensikt. Og når man fjerner slim og debris  vil bakteriene ha mindre næring for sin vekst - selv resistente bakterier kan på denne måten kontrolleres. 

På denne måten kan man ofte holde tilstanden tilstrekkelig i sjakk til at kanalisering av tårekanalen foregår som normalt. Om barnet er blitt 1,5-2 år og det fortsatt er problem med tett tårekanal - bør dette behandles  kirurgisk. Dette må foretas på avdeling der det er kapasitet for behandling i narkose. Man vil under denne lille operasjonen føre en sonde ned i tårekanalen og perforere den tynne hinnen. Dette er i prinsippet en rask og enkel operasjon - men foretas ikke før man har latt den naturlige utvikling forsøke å løse problemet.

 

 
 
 
 

Tårerenning hos voksne har som regel andre årsaker.

Vi skiller mellom de tilfeller der tårene kun renner ute , og der de også renner innendørs.

 

Dacryocystitis450.jpg

Dersom tårene kun renner ute er årsaken som regel ikke tette tårekanaler - men at tåreproduksjonen under slike forhold stimuleres - slik at det produseres for mye tårer til at tårekanalene greier å drenere dette  på normal måte. I kaldt vær vil tåreproduksjonen være ekstra stor - fordi tårene er en slags frostvæske som skal beskytte øyet. Problemet er oftest ekstra stort om morgenen - årsaken til dette kan være at det tar noen timer før muskulaturen i øyelokket fungerer helt normalt. Om sommeren vil problemet ofte bli borte. 

I slike tilfeller må man skille mellom de som har irriterte slimhinner som årsak til problemet  - og de som ikke har det. I førstnevnte tilfelle kan man prøve behandling med blodåresammentrekkende øyedråper (Spersallerg) eller kortisondråper i en kort periode. Dessverre har de færreste glede av behandling med øyedråper. 

Det man alltid kan gjøre er å beskytte øynene mot trekk og kald vind med svake solbriller. Dette vil som regel hjelpe endel. Slalombriller vil hjelpe mer - men de færreste vil gå rundt med dette hele tiden. 

Dersom tårene også renner inne er det mer sannsynlig at problemet kan skyldes tett tårekanal. Tett tårekanal i slike tilfeller kan skyldes øyekatarr  kanskje som følge av en kraftig forkjølelse  som har gitt arrforandringer  i den tynne tårekanalen. Problemet kan også sitte i tåresekken eller i minikanalene mellom øyet og tåresekken. I andre tilfeller kan det skyldes ektropion  - at tårekanalen ikke har kontakt med tårevæsken- eller entropion  (se tidligere i denne artikkelen). 

Ved undersøkelse hos øyelegen her vil vi sjekke om øyelokksanatomien er normal (at det ikke er ektropion, entropion) og at øyelokkene er stramme nok til at det ikke samles for mye væske bak dem.  Øyelegen vil også skylle gjennom tårekanalen - dette er det definitive beviset på at det faktisk er passasje til nesen. I enkelte tilfeller kan årsaken være at tårene som produseres er for dårlige, eller at øynene er tørre. Om man ikke finner annen årsak kan det være verdt å prøve noen uker med kunstig tårevæske for å se om dette hjelper. 

I de tilfeller der tårekanalen er tett vil vi oftest henvise til sondering av tårekanalen på spesialavdeling. Man kan også prøve kortvarige kurer med antibiotika eller cortisonpreparater og se om problemet løses. 

Dersom man med behandling oppnår at tårene ikke lenger renner innendørs  - men bare utendørs -  må vi si at behandlingen har vært så vellykket som det er realistisk å forvente. 

 

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1586324