Bakgrunn: Med grå stær operasjon med vanlig linse vil man kunne korrigere langsynthet og nærsynthet, men ikke skjevheter (astigmatisme) i hornhinnene.

For å illustrere dette er et øye uten skjevheter som en ball. Den er like krum i alle plan.

Et øye med astigmatisme kan sammenlignes med en ball som er mer eller mindre flattrykt.

Følgen av dette er at lyset som kommer inn i øyet ikke brytes til ett brennpunkt. En astigmatisk intraokulær linse (IOL) som korrigerer astigmatisme kalles en torisk linse. Denne vil motvirke øyets astigmatisme og sørge for at lyset brytes til ett brennpunkt. Synsskarpheten vil da bli større.

Når bør man bruke en torisk IOL? Nesten alle mennesker har en viss astigmatisme i hornhinnen. Det er veldig stor forskjell på hvordan astigmatismen oppleves hos den enkelte. Er astigmatismen under 0,75 Dioptri (måleenhet for brytning / brillestyrke) vil de fleste ikke merke noe særlig til den, synsskarpheten er ganske bra allikevel. Overskrider astigmatismen 1,5 til 2 Dioptrier vil synsskarpheten bli vesentlig bedre dersom man bruker en torisk linse.


Nedenfor beskrives en operasjon der vi implanterer en torisk linse. Før operasjonen starter må kirurgen beregne styrken på den toriske linsen, enten ved å bruke et dataprogram eller ved hoderegning. Nedenfor er vist et diagram som viser en linseberegning, samt plan for hvordan linsen skal stå ved avslutning av operasjonen.

 

 

 

 


 

Torisk linse før og etter innsetting

 

  Her er den toriske linsen før innsetting i øyet. Den er til forveksling lik en vanlig intraokulær linse (IOL) - bortsett fra de 3 merkene på hver side av optikken. Disse merkene indikerer aksen for den astigmatiske korreksjon.
  Her er den toriske linsen satt inn i øyet. IOL'en ligger nå inni den gamle linseposen (linsekapselen). Nå blir de 3 merkene på hver side av linseoptikken orientert i samsvar med merkene. Man bruker et vinkelmål slik at den flateste aksen på linsen blir lagt over den krummeste aksen i øyet. På denne måten blir astigmatismen nøytralisert.
Linsen blir liggende stabilt inni linsekapselen, og nøytraliser skjevheten for resten av livet.
(Dette bilde viser en linse som er satt inn for en tid tilbake).

Før selve operasjonen starter må kirurgen avmerke horisontalplanet, slik at vi vet hvordan den toriske linsen skal orienteres når man kommer til dette punkt i operasjonen.

Avmerking av horisontalplanet med nålerisp eller blekk /tusjfarge. De neste fasene av operasjonen er like enten man skal implantere en vanlig IOL eller en torisk linse frem til IOL'en er satt inn i øyet. Jeg viser til artiklene om vanlig grå stær operasjon for beskrivelse av dette.

 


 

Problemer etter implantasjon av torisk linse: De samme problemer kan oppstå etter implantasjon av torisk linse som med vanlig linse. Disse mulige problemene er omtalt annet sted . Den eneste komplikasjon som er særegen for implantasjon av torisk linse er at linsen dreier seg inni linsekapselen. Små rotasjoner av linsen har lite å si, men dersom rotasjonen blir for stor vil det gå ut over synsskarpheten. Man må da med en liten reoperasjon dreie linsen tilbake til merkene. Dette er sjelden nødvendig, men etter reoperasjon med korreksjon av linserotasjonen vil forløpet nesten alltid være ukomplisert.

 

Oppsummering om torisk IOL:Toriske linser er et meget godt alternativ for pasienter som har større grader av astigmatisme. Resultatene er meget gode og risikoen for komplikasjoner er små. Eneste ulempe er at toriske linser ikke dekkes av NAV – pasientene må betale merkostnaden med den toriske linsen selv. Merkostnaden er på 4-5000 kr. (avhengig av styrke, vi tar forbehold om prisendringer fra leverandør).  

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

 

Eneste måte å behandle grå stær er med operasjon – men langt fra alle pasienter som har grå stær trenger operasjon.

Først noen ord om indikasjonsstillingen for operasjon av grå stær, dvs. hvem skal opereres.

Lette grader av grå stær trenger ikke operasjon. Det er først når ujevnhetene i linsen når linsens sentrum, hvor lys må passere for å nå inn til netthinnen, at den grå stæren har betydning for synet. Ujevnhetene i linsen vil føre til at lyset som skal inn i øyet brytes ujevnt, og at det derfor ikke oppstår noe klart fokus på netthinnen der nervecellene i øyet danner bildet.

Måling av synsstyrke:

Det er vanlig å angi synsstyrke som et desimaltall, der visus 1,0 skal indikere 100% syn, samt 0.5 angir 50% syn. Prosentangivelsene er svært vilkårlige. Unge mennesker har ofte bedre visus enn 1,0, kanskje opp til 1,5, mens gamle pasienter uten påvisbar sykdom i øyet kan ha et visus på 0.7 eller ned til 0.3 hos svært gamle pasienter. Visus alene er en dårlig måte å kvantitere synshemning på, men det kan gi en indikasjon. Man er aldri garantert visus 1,0 etter en operasjon.

Hvis jeg allikevel skal gi en grov indikasjon på når det er behov for grå stær operasjon på grunnlag av visus, vil jeg si at man kun bør operere med mindre visus er lik eller dårligere enn 0.7. Hovedunntakene fra denne «regel» er ved bakre skallkatarakt der visus kan være 1,0 ved svak belysning, men faller til 0.1 eller fingertelling når man kommer ut i sterkt lys. Et annet unntak er ved større grader av kjernesklerose, der brytningen i øyet forandrer seg vesentlig og er til plage for pasienten.

Uansett bør man ikke opereres for grå stær, dersom man ikke har plager med synet.

 


 

Om selve operasjonen:

Det første som gjøres når du ankommer operasjonsdagen er å starte med pupilleutvidende dråper.

En grå stær operasjon er vesentlig enklere når pupillen er stor, og kirurgen hele tiden kan se hele linsen. Pupilleutvidende dråper kan måtte gis i flere omganger med kanskje 15-20 minutters intervall , og det er dette som tar mest tid når du sitter og venter på operasjon.

Pasienter som er engstelige eller anspente bør motta tilbud om beroligende og muskelavslappende tablett som premedikasjon. En operasjon vil alltid være enklere med en avslappet pasient.

Operasjonen foregår med lokalbedøvelse, som regel bare øyedråper, men ofte gir vi i tillegg lokalbedøvelse inn i øyet etter at operasjonen er påbegynt. Med dette vil 90-95% av pasientene kjenne minimalt med ubehag. Dersom kirurgen forventer spesielle problemer under operasjonen kan man gi sprøytebedøvelse som settes bak øyet. Dette gjøres spesielt hvis pasienten er svært sensitiv eller man forventer en langvarig operasjon.

De enkelte trinn i operasjonen er som følger:

  Man lager 2 små snitt i øyet med kniv. Hovedsnittet er ca 2,2 mm bredt. I tillegg lages et hjelpesnitt, ca 1 mm bredt. Gjennom disse utføres hele operasjonen.

Øyet fylles med et viskøst medikament (visco) som sørger for at øyet holdes utspilt under operasjonen. Med pinsett gjennom hovedsnittet rives et hull i fremre linsekapsel. Dette kalles capsulorhexis. Det er viktig at dette hullet rives helt rundt, ettersom linsekapselen da tåler mye større belastninger uten at den revner.

Etter at capsulorhexis er utført injiseres det vann under linsekapselen for å definere linsens lag, samt å gjøre linsekjernen bevegelig.

Fakoemulsifikasjon. Fako-instrumentet settes inn i øyet. Med dette knuses linsekjernen med ultralydteknikk (ikke laser!). For å få en grei og effektiv fjernelse av linsekjernen er det en fordel å dele denne opp i flere mindre biter. Den grøten som oppstår av den knuste linsekjernen suges ut.

IA - fjernelse av linsecortex. Man er kommet til IA-fasen av operasjonen. I denne fasen suges den løsere linsecortex ut med IA-en. IA står for irrigasjon aspirasjon. I det hele tatt brukes mye vann under operasjonen.

Etter at all cortex er ute spyles og suges linsekapselen ren for cellerester. Av og til vil det være cellerester som ikke lar seg fjerne uten å lage komplikasjoner. (se egen artikkel om etterstær).

 
 

Her er injectoren som brukes til å sette den kunstige linsen  (IOLén)inn i øyet. Linsen plasseres i den fremste plast-delen i sammenrullet tilstand og sprøytes inn i øyet slik som det vises på vildet under. 

 

Innsetting av den kunstige linsen. Etter dette føres en sammenleggbar linse (IOL = Intraokulær Linse) inn i øyet. Denne plasseres inni den gamle linsekapselen, der den fester seg og ligger stabilt resten av livet.

Tilslutt suges visco ut av øyet. Dette gjøres for å hindre at øyetrykket stiger etter operasjonen. Man setter som regel antibiotika inn i øyet for å forebygge infeksjon.  

 

 

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

La det først være sagt: 99 % av operasjonene foretas uten at det oppstår problemer av betydning.

Jeg vil først nevne mer eller mindre vanlige plager etter grå stær operasjon, som blir bra enten av seg selv, eller med enkel medisinsk behandling.
Jeg har delt opp fremstillingen i problemer fra fremre del av øyet, samt fra bakre del av øyet. Generelt er problemene fra bakre del mer alvorlige.

Problemer i fremre avsnitt av øyet er :
Irritasjon og tørrhetsfølelse
. Dette er svært vanlig den første tiden. Vanligvis behandles dette med kunstig tårevæske. Dette kan ha flere årsaker. Under operasjonen lager vi små operasjonssår i øyet. Disse vil gro, men det vil ta lang tid før tilhelingsprosessen er fullstendig og overflaten på øyet slik som den var før operasjonen.
Postoperativ regnbuehinnebetennelse. Dette kan komme i løpet av det første 4 ukene etter operasjonen, i sjeldne tilfelle senere. Symptomer på dette er lysskyhet, rødt øye, irritasjon, eller tåkesyn. Behandlingen vil oftest være kortisonøyedråper over ca. 3-4 uker. Årsaken til dette er en inflammasjonsreaksjon i regnbuehinnen / iris. Dette er en forsinket immunrespons på operasjonen som fører til at blodårene i øyet blir lekk og celler og eggehvitestoffer siver ut i øyet. Vi gir rutinemessig kortisonøyedråper etter operasjonen for å hindre dette – men av og til kommer det allikevel. Nesten alle blir bra etter noen ukers ekstra behandling.

Etterstær: Etterstær betyr at linsekapselen som den nye linsen legges i blir uklar. Dette skjer fordi det kan være mikroskopiske cellerester igjen etter operasjonen, eller fordi det vokser celler inn fra periferien av linsekapselen. Hyppigheten av etterstær var tidligere ca 25-30%, men er nå redusert til kanskje 5-10%. Etterstær behandles med laser, der man lager et hull bak til i linsekapselen. Dette er omtrent som å stikke hull på en ballong. Kapselkantene trekker seg tilbake, og cellene har ikke noe å vokse på. Det er ytterst sjelden at etterstær kommer tilbake etterat den er spaltet. Unntaket er barn som har ekstremt vekst potensiale. Her får omtrent 100% etterstær, og svært mange får residiv / tilbakefall etter behandling.

 

  Etterstær, som dekker det meste av pupillen. Dette gjør at lyset som kommer inn gjennom pupillen spres og dette kan gi betydelig dårligere syn.
 

Etterstær behandlet med laser. Man har laget hull i sentrum av pupillen. Kapselen sprekker opp og cellene trekker seg tilbake. Vanligvis lages åpningen større enn dette.

Etter at åpningen er laget har cellene intet å vokse på - og etterstæren kommer aldri tilbake (ihvertfall veldig sjelden).

 


Hornhinnesvikt:

Bulløs keratopati. Dette betyr at hornhinnen blir permanent uklar fordi cellene på innsiden - endotelcellene- blir ødelagt i forbindelse med operasjonen. Dette skjer svært sjelden, men er hyppigere dersom pasienten på forhånd har redusert antall endotelceller, såkalt cornea guttatae. Av og til skyldes hornhinnesvikt at det er inflammasjon i øyet. Vi vil først behandle hornhinnesvikt med dråper eller salve som trekker væske ut av hornhinnen. Dette vil som regel hjelpe. I verste fall kan det bli nødvendig med hornhinnetransplantasjon.

 

 

 Hornhinnesvikt. Hornhinnen er uklar fordi cellene som skal sørge for væskebalansen i hornhinnen er for få, og væske hoper seg opp i hornhinnen. Dette er en sjelden komplikasjon  og opptrer nesten alltid når hornhinnen i utgangspunktet er svekket pga få endotelceller - såkalt cornea guttatae. 

I langtkomne tilfeller blir synet veldig tåkete og det kan oppstå smerter fordi væskeblærer under overflaten brister - slik som her.

 

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

Multifokale linser:
Det er mange år siden det ble mulig å korrigere alderssyn med linser som settes inn i øyet.
Disse linsene har gjennomgått en betydelig utvikling fra de første linsene kom ca. 1980.
Felles for denne gruppen av linser er at de på forskjellig vis kan bryte lyset til forskjellige fokus i øyet.
Det finnes flere modeller på markedet. Felles for de modellene som er godkjent et at de har en avstandsdel, og en eller flere nærdeler. Dette er ordnet slik at linsen har ringer rundt sentrum av linsen som bryter til de forskjellige avstander.
Linsene er også litt forskjellige med hensyn til hvor stor andel av lyset som brytes til avstandsdelen, og hvor mye som går til nærdelen. Man snakker om avstandsdominerte linser og nærdominerte linser. Det pågår for tiden en debatt i fagmiljøene om man bør velge samme type linse til begge øyne, eller om man skal velge en avstandsdominert linse i det ledende øyet, og en nærdominert til leseøyet. I Norge er det vanlig å velge samme linse til begge øyne.

 
  Multifokal IOL. Denne har ringer som bryter lyset til forskjellige foci, slik at pasienten kan se på flere avstander, altså ha syn på leseavstand og lang avstand. Linsen rulles sammen og sprøytes inn i øyet via en spesiell injektor med patron. Linsen består av en optisk del og 2 støtteben. Det er av stor betydning at IOLén blir liggende midt i pupillen, ellers vil linsen ikke fungere normalt. 
 
  Eksempel på multifokal IOL med korreksjon av skjev hornhinne i tillegg (Torisk multifokal IOL). Dette ser du på de 4 merkene i periferien av linseoptikken på hver side. 


Hvem er de beste kandidater for operasjon?
De beste kandidater for en slik operasjon er de som er litt langsynte og over ca.50 år. Nærsynte er dårligere kandidater, hovedårsaken til dette er at mange nærsynte kan få utmerket lesesyn hvis de tar av seg sin brille.
Pasientene bør også ha små grader av astigmatisme (skjevheter i hornhinnen). Den som opereres bør ikke være for detaljfiksert på synet på hvert øye, men vurdere synet på øynene sammen som en helhet.

Man bør ta sikte på at begge øyne skal opereres for at man skal få det fulle utbytte av operasjonen. Det andre øyet bør opereres innen noen få uker etter det første.



Hvordan blir synet etter operasjonen?
Man bør påregne at det tar 3-6 måneder før hjernen har vent seg til den nye måten øyet fungerer på. Dette kalles neuro-adaptasjon. I denne fasen venner hjernen seg til å «velge» det bildet i øyet som passer for den aktuelle avstand, og neglisjere det andre – det som gjør synet diffust.

Man må akseptere at en multifokal linse først og fremst er beregnet på å se på avstand og på nært hold. På mellomavstander, slik som PC vil man evt. måtte bruke en svak + brille (oftest +1).
Det er viktig å presisere at pasienter som får multifokale linser ikke kan regne med å bli helt uavhengige av briller, men mindre avhengige av briller.


Man kan merke haloer (”ringer rundt lys”) spesielt i situasjoner med svak belysning. For tiden anbefales ikke linsene til yrkessjåfører som kjører mye om natten.

Artikkelvisninger
1586366