Artikkelindeks

 

Diabetes og øynene

Diabetes kan deles i 2 hovedtyper, type 1 og type 2. Type 1 debuterer gjerne i yngre alder, ofte akutt, med et dramatisk sykdomsbilde. Sykdommen er karakterisert ved at pasienten er avhengig av tilførsel av insulin for å opprettholde livet. På det mikroskopiske plan er sykdommen karakterisert ved at de såkalte Langerhanske øyer i pancreas (bukspyttkjertelen) blir ødelagt. Det er disse som produserer insulin i kroppen. Diabetes type 2 debuterer gjerne i høyere alder - dvs. fra 40-50 års alder og oppover. Kroppen produserer insulin, men mindre enn det man trenger for å opprettholde et normalt blodsukker. I de fleste tilfeller vil pasienter med DM2 få rimelig bra regulert sykdom ved å gå ned i vekt, samt å mosjonere mer, eventuelt kombinert med tabletter som øker det tilgjengelige insulin i kroppen. Sykdommen debuterer gjerne snikende, for eksempel ved at pasienten drikker mer enn normalt. Det kan derfor ofte være vanskelig å tidfeste når sykdommen startet. Populært kan man si at diabetes akselererer aldringsprosessene i kroppen. Diabetikere er derfor mer disponert for å utvikle grå stær på et tidligere tidspunkt enn mennesker uten diabetes. Grå stær hos diabetikere behandles på akkurat samme måte som ellers, og dersom det ikke er tegn til sykdom i netthinnen (se senere) er prognosen etter behandling like god som ellers. Generelt kan man også si at diabetikere som har en sykdom som er godt regulert over tid, og som ikke røyker har svært gode muligheter for å slippe problemer med øynene. Omvendt gjelder også at de som neglisjerer sykdommen og har dårlig regulert blodsukker over tid, samt i tillegg røyker har mye større risiko for å få problemer. Netthinneproblemer ved diabetes: Netthinnen (retina) er hinnen i øyet som inneholder nervecellene. I tillegg er det masse blodårer i netthinnen og det er disse som rammes ved diabetes - spesielt de bitte små blodårene. Et sentralt trekk ved sykdommen er at de bitte små blodårene tilstoppes, og det oppstår områder i netthinnen med opphevet blodsirkulasjon. Dette fører igjen til forandringer i omkringliggende deler av netthinnen. Det skilles ut stoffer fra blodet som stimulerer vekst av nye blodårer. Disse blodårene er imidlertid skjørere enn vanlige blodåret, og som en følge av dette kan de sprekke, spesielt dersom de utsettes for strekk eller rivninger.. De nye blodårene kan vokse fremover i glassvæsken og dette kan gi problemer som beskrevet nedenfor.


 

Lette og moderate grader av diabetisk Øyesykdom

Stadier av diabetisk retinopati - diabetiske øyebunnsforandringer: - Simplex retinopati: Dette stadium er karakterisert ved at det kommer småblødninger i netthinnen, gjerne omkring hovedblodårene. Dette betyr at det er en mild svekkelse av blodsirkulasjonen i netthinnen. Simplexretinopati trenger ingen behandling, men man må følge med om den forverrer seg og glir over i mere alvorlige former for retinopati.

   

Lette og moderate grader av diabetisk retinopati: Her er en pasient med litt mer enn minimal simplex diabetisk retinopati. Legg merke til småblødninger i netthinnen, samt gule flekker. Disse gule flekkene er harde exudater, dvs. avleiringer av proteiner og andre stoffer fra blodet i områder med dårlig blodsirkulasjon. Merk at exudatene sitter ikke så langt fra macula. Kommer exutatene innenfor selve macula kan de være vanskelig å behandle med laser, fordi man er redd for å treffe selve fovea (en liten grop med maksimal tetthet av nerveceller). Treffer man fovea vil pasienten kunne få dramatisk dårligere syn som følge av laserbehandlingen. Men exudatene, eller blodsirkulasjonsforstyrrelsene som de representerer er også en trussel mot synet, såkalt diabetisk maculopati.

Den observante leser vil se at området til venstre for macula har et annet preg. Denne pasienten har en fersk netthinneavløsning (amotio retinae) som er i ferd med å nå inn til macula.

- Pre -proliferativ diabetisk retinopati: Dette stadium er karakterisert ved at småblødningene blir tettere og at det i tillegg oppstår såkalte exudater. Exudater betyr at blodårene ikke er tette og at det lekker proteiner og andre stoffer fra blodet ut i netthinnen. Dette sees om gulaktige grupper av flekker. Dette kalles harde exudater. Man har også en annen sort exudater, bløte exudater. Disse er mer alvorlige fordi de indikerer mikro-infarkter i netthinnen (infarkt er det dødt vevsområde). 

Behandling: Ved pre-proliferativ retinopati kan det være aktuelt med laserbehandling. Man vil gjerne gjøre en fluorescein-angiografi, dvs. at man sprøyter inn fargestoffet fluorescein i en blodåre og observerer ved hurtigfotografering hvordan blodsirkulasjonen i netthinnen er. Det man ser etter er områder med manglende blodsirkulasjon, samt områder med unormal kontrastoppladning som er tegn på lekkasje fra blodårene. Laserbehandlingen vil ha til hensikt å ødelegge områder med unormal blodsirkulasjon, slik at de omkringliggende mere normale områdene kan få det blodet som trengs.
Det er gjerne de mere perifere områder av netthinnen som rammes først. Laserbehandlingen vil derfor bli rettet mot disse områdene. Dersom store områder i periferien blir ødelagt med laser vil pasienten kunne merke redusert mørkesyn, men dette er prisen man må betale for å bevare de viktigere sentrale deler av netthinnen, som bl. annet brukes ved lesing og ferdsel ute i god belysning.

 


 

 

Proliferativ diabetisk retinopati. (Proliferativ = nydannede blodårer). Dette indikerere at det er store områder i netthinnen med dårlig blodsirkulasjon og at det begynner å vokse nye og unormale blodårer inn i de dårlig sirkulerte områder, og i tillegg fremover i glassvæsken. Første behandling er omfattende laserbehandling i øyebunnen, såkalt pan-retinal foto-koagulasjon PRP (pan = all eller hele, retinal = netthinne, fotokoagulasjon = laserbehandling). Ofte vil PRP føre til at de unormale blodårene tilbakedannes og tilstanden stabiliseres.
Men avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og varighet vil blodårene etterhvert gi en viss arrdannelse og bli arraktige strenger som vokser inn i glassvæsken. Hos de fleste vil det etterhvert oppstå såkalt glassvæskeløsning fordi glassvæsken (corpus vitreum) degenererer og kollapser. Når glassvæsken kollapser kan blodårene ryke, noe som resulterer i en blødning inn i glassvæsken. Er blødningen stor kan det ta måneder før blodet blir suget opp, og kommer det stadig nye blødninger vil synet kanskje aldri klarne uten at behandling iverksettes.
Dersom blodårene som vokser fremover er spesielt kraftige, eller er omgitt av kraftig arrvev, vil dette ikke ryke, men tvertimot føre til at netthinnen løsner og trekkes fremover. Dette kalles traksjonsamotio (traksjon = drag, amotio = netthinnavløsning). Dersom denne traksjonsamotioen er stor vil nervecellene miste sin siste rest av blodforsyning og dø. TIlslutt kan øyet bli helt blindt.

  Bildet  viser proliferativ diabetisk retinopati. Merk uregelmessige blodårer på synsnerven og nedover mot venstre. I dette området ser du også at disse blodårene vokser fremover inn i glassvæsken og har begynt å blø. Ellers ser du mange større og mindre områder med gammelt blod i glassvæsken.
Denne pasienten må sannsynligvis behandles med vitrectomi, med fjernelse av blodet i glassvæsken, samtidig som man laserbehandler netthinnen.
  Dette bildet viser uttalt proliferativ diabetisk retinopati. Merk de uregelmessige blodårene som utgår fra synsnerveområdet samt langs de større blodårene. Merk også at pasienten har gjennomgått laserbehandling tidligere (brune flekker i periferien, spesielt synlig til høyre) for å behandle karnydannelse. Dette har åpenbart ikke vært tilstrekkelig til å hindre at pasienten har utviket nye patologiske blodårer. Pasienten må få mer laserbehandling. Dette kan få de nydannede blodårene til å tilbakedannes. 
   Dette er en pasient som har fått omfattende laserbehandling. Merk uttalte laserarr over det meste av nettinnen. Man har kun spart synsnerven og maculaområdet , som er de aller viktigste for synsevnen. Denne pasienten har et rimelig bra syn på dagtid, men uttalt reduksjon av mørkesyn, ettersom de mer perifere områder av netthinnen er viktige når lysforholdene er dårlige.

Operativ behandling av proliferativ retinopati: Prinsippet bak behandlingen er at man går inn operativt og fjerner glassvæsken. Samtidig fjernes blod, blodårer og arrvev ved såkalt vitrectomi (fjernelse av corpus vitreum). Dette er en mikrokirurgisk operasjon som bare utføres på et lite antall sykshus, gjerne regionsykehus. Årsaken til dette er det det må gjøres forsiktig løsning av fastgrodde arr, blodårestrenger og hinner uten å skade de levende nervecellene som er igjen. Dette krever avansert utstyr, samt at kirurgen får tilstrekkelig øvelse og erfaring i å utføre denne relativt sjeldne tilstand. Ofte kombineres behandlingen med laserbehandling av blødende områder.

 

Proliferativ diabetisk retinopati kan også føre til forandringer i fremre deler av øyet. Det skilles som nevnt ut vaso-aktive (blodåredannende) stoffer som sirkulerer fremover i øyet. I fremre deler av øyet vil det dannes nye blodårer. Disse kan sees om såkalt iris rubeose (iris = regnbuehinnen, rubeose = rødlig fløyelsstruktur (vanskelig oversettelse!)). Viktigere er det at disse nye blodårene kan stoppe til avløpet fra øyet og det kan oppstå en spesiell form for grønn stær (neovaskulært glaukom). Denne helt spesielle formen for grønn stær behandles med kortisonøyedråper i tillegg til vanlige trykksenkende øyedråper.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Artikkelvisninger
1112152