Diabetes og øynene

Diabetes kan deles i 2 hovedtyper, type 1 og type 2. Type 1 debuterer gjerne i yngre alder, ofte akutt, med et dramatisk sykdomsbilde. Sykdommen er karakterisert ved at pasienten er avhengig av tilførsel av insulin for å opprettholde livet. På det mikroskopiske plan er sykdommen karakterisert ved at de såkalte Langerhanske øyer i pancreas (bukspyttkjertelen) blir ødelagt. Det er disse som produserer insulin i kroppen. Diabetes type 2 debuterer gjerne i høyere alder - dvs. fra 40-50 års alder og oppover. Kroppen produserer insulin, men mindre enn det man trenger for å opprettholde et normalt blodsukker. I de fleste tilfeller vil pasienter med DM2 få rimelig bra regulert sykdom ved å gå ned i vekt, samt å mosjonere mer, eventuelt kombinert med tabletter som øker det tilgjengelige insulin i kroppen. Sykdommen debuterer gjerne snikende, for eksempel ved at pasienten drikker mer enn normalt. Det kan derfor ofte være vanskelig å tidfeste når sykdommen startet. Populært kan man si at diabetes akselererer aldringsprosessene i kroppen. Diabetikere er derfor mer disponert for å utvikle grå stær på et tidligere tidspunkt enn mennesker uten diabetes. Grå stær hos diabetikere behandles på akkurat samme måte som ellers, og dersom det ikke er tegn til sykdom i netthinnen (se senere) er prognosen etter behandling like god som ellers. Generelt kan man også si at diabetikere som har en sykdom som er godt regulert over tid, og som ikke røyker har svært gode muligheter for å slippe problemer med øynene. Omvendt gjelder også at de som neglisjerer sykdommen og har dårlig regulert blodsukker over tid, samt i tillegg røyker har mye større risiko for å få problemer. Netthinneproblemer ved diabetes: Netthinnen (retina) er hinnen i øyet som inneholder nervecellene. I tillegg er det masse blodårer i netthinnen og det er disse som rammes ved diabetes - spesielt de bitte små blodårene. Et sentralt trekk ved sykdommen er at de bitte små blodårene tilstoppes, og det oppstår områder i netthinnen med opphevet blodsirkulasjon. Dette fører igjen til forandringer i omkringliggende deler av netthinnen. Det skilles ut stoffer fra blodet som stimulerer vekst av nye blodårer. Disse blodårene er imidlertid skjørere enn vanlige blodåret, og som en følge av dette kan de sprekke, spesielt dersom de utsettes for strekk eller rivninger.. De nye blodårene kan vokse fremover i glassvæsken og dette kan gi problemer som beskrevet nedenfor.


 

Lette og moderate grader av diabetisk Øyesykdom

Stadier av diabetisk retinopati - diabetiske øyebunnsforandringer: - Simplex retinopati: Dette stadium er karakterisert ved at det kommer småblødninger i netthinnen, gjerne omkring hovedblodårene. Dette betyr at det er en mild svekkelse av blodsirkulasjonen i netthinnen. Simplexretinopati trenger ingen behandling, men man må følge med om den forverrer seg og glir over i mere alvorlige former for retinopati.

   

Lette og moderate grader av diabetisk retinopati: Her er en pasient med litt mer enn minimal simplex diabetisk retinopati. Legg merke til småblødninger i netthinnen, samt gule flekker. Disse gule flekkene er harde exudater, dvs. avleiringer av proteiner og andre stoffer fra blodet i områder med dårlig blodsirkulasjon. Merk at exudatene sitter ikke så langt fra macula. Kommer exutatene innenfor selve macula kan de være vanskelig å behandle med laser, fordi man er redd for å treffe selve fovea (en liten grop med maksimal tetthet av nerveceller). Treffer man fovea vil pasienten kunne få dramatisk dårligere syn som følge av laserbehandlingen. Men exudatene, eller blodsirkulasjonsforstyrrelsene som de representerer er også en trussel mot synet, såkalt diabetisk maculopati.

Den observante leser vil se at området til venstre for macula har et annet preg. Denne pasienten har en fersk netthinneavløsning (amotio retinae) som er i ferd med å nå inn til macula.

- Pre -proliferativ diabetisk retinopati: Dette stadium er karakterisert ved at småblødningene blir tettere og at det i tillegg oppstår såkalte exudater. Exudater betyr at blodårene ikke er tette og at det lekker proteiner og andre stoffer fra blodet ut i netthinnen. Dette sees om gulaktige grupper av flekker. Dette kalles harde exudater. Man har også en annen sort exudater, bløte exudater. Disse er mer alvorlige fordi de indikerer mikro-infarkter i netthinnen (infarkt er det dødt vevsområde). 

Behandling: Ved pre-proliferativ retinopati kan det være aktuelt med laserbehandling. Man vil gjerne gjøre en fluorescein-angiografi, dvs. at man sprøyter inn fargestoffet fluorescein i en blodåre og observerer ved hurtigfotografering hvordan blodsirkulasjonen i netthinnen er. Det man ser etter er områder med manglende blodsirkulasjon, samt områder med unormal kontrastoppladning som er tegn på lekkasje fra blodårene. Laserbehandlingen vil ha til hensikt å ødelegge områder med unormal blodsirkulasjon, slik at de omkringliggende mere normale områdene kan få det blodet som trengs.
Det er gjerne de mere perifere områder av netthinnen som rammes først. Laserbehandlingen vil derfor bli rettet mot disse områdene. Dersom store områder i periferien blir ødelagt med laser vil pasienten kunne merke redusert mørkesyn, men dette er prisen man må betale for å bevare de viktigere sentrale deler av netthinnen, som bl. annet brukes ved lesing og ferdsel ute i god belysning.

 


 

 

Proliferativ diabetisk retinopati. (Proliferativ = nydannede blodårer). Dette indikerere at det er store områder i netthinnen med dårlig blodsirkulasjon og at det begynner å vokse nye og unormale blodårer inn i de dårlig sirkulerte områder, og i tillegg fremover i glassvæsken. Første behandling er omfattende laserbehandling i øyebunnen, såkalt pan-retinal foto-koagulasjon PRP (pan = all eller hele, retinal = netthinne, fotokoagulasjon = laserbehandling). Ofte vil PRP føre til at de unormale blodårene tilbakedannes og tilstanden stabiliseres.
Men avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og varighet vil blodårene etterhvert gi en viss arrdannelse og bli arraktige strenger som vokser inn i glassvæsken. Hos de fleste vil det etterhvert oppstå såkalt glassvæskeløsning fordi glassvæsken (corpus vitreum) degenererer og kollapser. Når glassvæsken kollapser kan blodårene ryke, noe som resulterer i en blødning inn i glassvæsken. Er blødningen stor kan det ta måneder før blodet blir suget opp, og kommer det stadig nye blødninger vil synet kanskje aldri klarne uten at behandling iverksettes.
Dersom blodårene som vokser fremover er spesielt kraftige, eller er omgitt av kraftig arrvev, vil dette ikke ryke, men tvertimot føre til at netthinnen løsner og trekkes fremover. Dette kalles traksjonsamotio (traksjon = drag, amotio = netthinnavløsning). Dersom denne traksjonsamotioen er stor vil nervecellene miste sin siste rest av blodforsyning og dø. TIlslutt kan øyet bli helt blindt.

  Bildet  viser proliferativ diabetisk retinopati. Merk uregelmessige blodårer på synsnerven og nedover mot venstre. I dette området ser du også at disse blodårene vokser fremover inn i glassvæsken og har begynt å blø. Ellers ser du mange større og mindre områder med gammelt blod i glassvæsken.
Denne pasienten må sannsynligvis behandles med vitrectomi, med fjernelse av blodet i glassvæsken, samtidig som man laserbehandler netthinnen.
  Dette bildet viser uttalt proliferativ diabetisk retinopati. Merk de uregelmessige blodårene som utgår fra synsnerveområdet samt langs de større blodårene. Merk også at pasienten har gjennomgått laserbehandling tidligere (brune flekker i periferien, spesielt synlig til høyre) for å behandle karnydannelse. Dette har åpenbart ikke vært tilstrekkelig til å hindre at pasienten har utviket nye patologiske blodårer. Pasienten må få mer laserbehandling. Dette kan få de nydannede blodårene til å tilbakedannes. 
   Dette er en pasient som har fått omfattende laserbehandling. Merk uttalte laserarr over det meste av nettinnen. Man har kun spart synsnerven og maculaområdet , som er de aller viktigste for synsevnen. Denne pasienten har et rimelig bra syn på dagtid, men uttalt reduksjon av mørkesyn, ettersom de mer perifere områder av netthinnen er viktige når lysforholdene er dårlige.

Operativ behandling av proliferativ retinopati: Prinsippet bak behandlingen er at man går inn operativt og fjerner glassvæsken. Samtidig fjernes blod, blodårer og arrvev ved såkalt vitrectomi (fjernelse av corpus vitreum). Dette er en mikrokirurgisk operasjon som bare utføres på et lite antall sykshus, gjerne regionsykehus. Årsaken til dette er det det må gjøres forsiktig løsning av fastgrodde arr, blodårestrenger og hinner uten å skade de levende nervecellene som er igjen. Dette krever avansert utstyr, samt at kirurgen får tilstrekkelig øvelse og erfaring i å utføre denne relativt sjeldne tilstand. Ofte kombineres behandlingen med laserbehandling av blødende områder.

 

Proliferativ diabetisk retinopati kan også føre til forandringer i fremre deler av øyet. Det skilles som nevnt ut vaso-aktive (blodåredannende) stoffer som sirkulerer fremover i øyet. I fremre deler av øyet vil det dannes nye blodårer. Disse kan sees om såkalt iris rubeose (iris = regnbuehinnen, rubeose = rødlig fløyelsstruktur (vanskelig oversettelse!)). Viktigere er det at disse nye blodårene kan stoppe til avløpet fra øyet og det kan oppstå en spesiell form for grønn stær (neovaskulært glaukom). Denne helt spesielle formen for grønn stær behandles med kortisonøyedråper i tillegg til vanlige trykksenkende øyedråper.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Vi skal i denne artikkelen beskrive noen spesielle sykdommer i øynene, ikke fordi de er spesielt hyppige, men fordi de viser noe om hvor stor variasjonsbredde det er i et såpass lite organ som øyet.

Vi vil her omtale

1. Epiretinal fibrose

2. Sentral serøs chorioretinopati

3. Maculahull

4. Degenerativ nærsynthet

5. Retinitis Pigmentosa

6. Albinisme

7. Blodpropp i øyet

 


 

 Epiretinal fibose:

Direkte oversatt til norsk betyr navnet her fibrose (arrdannelse) på overflaten av netthinnen. En sannsynlig årsak er at at det skjer noe i øyet som gjør at det løsner fibroblaster (primitive arrceller) eller pigmentceller. Mulige årsaker til dette er at det oppstår en rift i netthinnen, blødning i øye, eller operasjoner, for eksempel for grå stær. De cellene som løsner vil synke bakover i øyet og legge seg på overflaten av netthinnen, lengre bak kan de ikke komme. I løpet av noen måneder vil først cellene formere seg slik at de danner et lag på overflaten av netthinnen. Etterhvert som arrvevet modnes vil dette trekke seg sammen, og man får en sammenkrølling av netthinnen.

Hvis området med fibrose ligger utenfor macula vil pasienten som regel ikke merke noen ting. Men hvis fokus for fibrosen ligger like ved macula, vil pasienten merke at rette linjer begynner å bli skjeve og det oppstår større eller mindre grader av hevelse.

Behandling: I lettere tilfeller trenger tilstanden ingen behandling. I mer uttalte tilfeller der synsskarpheten er betydelig svekket eller linjene betydelig forvridd, kan pasienten opereres. Ved en komplisert mikrokirurgisk operasjon (vitrectomi) fjerner man glassvæsken i øyet. Med fine tenger trekkes fibrosen løs fra netthinnen uten å skade denne. I løpet av noen måneder etter operasjonen vil rynkene i netthinnen glattes ut, hevelsen avtar og synsskarpheten øker.

 

  Tilfelle med moderat epiretinal fibrose . Merk det hvitlige området oppad for macula. I dette tilfellet merket pasienten krøllede linjer samt svekket syn. 
   OCT bilde av pasienten over. Dette er et snitt gjennom macula. Merk betydelig fortykkelse av macula, samt det tynne laget på overflaten av netthinnen. Du ser også tegn til at netthinnen krøller seg under fibrosen.
  Ekstremt tilfelle med epiretinal fibrose. I dette tilfellet strekker fibrosen seg fremover i glassvæsken, og gir et betydelig drag på macula. På bildet ser du en svær arrkake i macula (grålig) med et kraftig drag fremover, dette sees i overkant av synsnerven. Denne pasienten hadde kun gangsyn før operasjon. Etter operasjonen fikk hun tilbake sitt lesesyn.
   OCT bilde av pasienten ovenfor. Merk kraftig arrdrag mot macula, kraftig fibrose overflaten av netthinnen og uttalt hevelse i macula.

 

   

 


 

Sentral serøs chorioretinopati, forkortet CSC. På godt norsk kan sykdommens navn oversettes med vannblemme i netthinnen. Grunnen til at sykdommen oppstår er ukjent, men av en eller annen grunn begynner det å lekke væske fra et blodkar under netthinnen. Dette fører til at væsken samler seg mellom to lag av netthinnen slik at det oppstår en blære. Symptomene er vanligvis at pasienten føler et visst tåkesyn, ihvertfall når blæren sitter rett under macula.Blæren vil vanligvis gå tilbake etter noen uker eller måneder, men har dessverre lett for å komme tilbake. I prinsippet kan sykdommen laserbehandes ved at man med laser brenner bort blodåren som lekker væske. Men i praksis blir dette sjelden gjort. Årsaken er at det kan være svært små marginer mellom det å treffe blodåren som lekker og selve skarpsynspunktet, noe som i så fall kan resultere i varig og betydelig svekket syn. CSC har lett for å komme tilbake og kan etterhvert etterlate seg varig men moderat svekket syn.
  Merk at det er en blære rundt macula
  På OCT sees væsken under makula  godt. Den er velavgrenset i forhold til pigmentcellene omkring. Selve macula sees over toppen av blæren, macula er normal.   

 


 Maculahull:
Maculahull skyldes at den naturlige glassvæskeløsning (corpusprolaps) fører til drag på macula som etterhvert gjør at det rives et hull i macula. Det lille lokket som rives løs forsvinner fremover i glassvæsken. Ubehandlet gjør tilstanden at synet reduseres til gangsyn. TIlstanden kan opereres, men resultatene kan være så som så, spesielt hvis hullet ikke er ferskt.

  OCT bilder  som viser dennelsen av maculahull.Det øverste bildet viser at hinnen som danner bakre avgrensning av glassvæsken trekker på macula. Hvis draget blir for sterkt, kan det rives hull i macula slik neste bilde viser. Bildet viser en defekt i macula. 
  Gjennomgående makulahull.Dette hullet har stått en tid fordi kantene er avrundede. Prognosen mht. operasjon er bedre med ferske hull.  

 


 


Degenerativ nærsynthet: Nærsynthet oppstår gjerne i ungdommen i forbindelse med at kroppen vokser. Øyet vokser i lengderetningen - akselengden øker. Hos enkelte kan nærsyntheten være formidabel og degenerativ nærsynthet oppstår sjelden før nærsyntheten er over -12 til -15. Når øyet vokser skjer det ved at øyeveggen (sklera) tøyes ut og nervecellene på innsiden strekkes. Tilslutt blir netthinnen så strukket at den kan revne og den hvite bindehinnen blir synlig. Der netthinnen revner oppstår det blinde områder , såkalt skotomer.

 
 
aaa
Bildet viser et øye med degenerativ nærsynthet. Merk at nervecellene (orange) er borte fra maculaområdet. Denne pasienten har dårlig gangsyn ettersom macula er omfattet av området med atrofi - nervecellesvinn.

  



Retinitis Pigmentosa (RP): På landsbasis regner man med at ca 1500 mennesker har denne sykdommen. Sykdommen kan være arvelig slik at det er flere tilfeller i familien, eller sporadisk. Sykdommen skyldes en eller flere forskjellige stoffskiftefeil i netthinnen. Det karakteristiske funnet når man ser inn i øyet er såkalte beinlegemetegninger, dvs. brunlige og kantete pigmenteringer som gjerne starter i periferien av netthinnen men som etterhvert når inn til de sentrale delene. Pasientene kan ofte fortelle at de har problem med mørkesynet. De ser nesten ingenting i svakt lys. Dette skyldes at de områdene som først rammes er de som inneholder staver. Staver er nerveceller som har størst lysfølsomhet i svak belysning. Motsetningen er tapper: Disse nervecellene er lokalisert omkring macula, de er også ansvarlige for fargesynet. Etterhvert som sykdommen skrider frem vil synsfeltet bli mindre og mindre og pasienten kan etterhvert bli helt blind. Ikke sjelden er sykdommen kombinert med tunghørthet eller døvhet, vi snakker da om det såkalte Ushers syndrom.

  Bildet viser bilde av pasient med RP. Du ser typiske benlegemetegninger rundt blodårene og perifert for disse. Du ser samtidig at netthinnen er tynnere i periferien, faktisk er nervecellene her borte. Fordi denne delen av netthinnen brukes i mørke er pasienten nattblind, mens hun fungerer nenlunde normalt når lysforholdene er gode. Denne pasienten er 55 år og i arbeid.aa
   Synsfelt hos pasient med avansert RP. Svarte områder indikerer betydelig redusert kontrastoppfattelse, gråaktige områder indikerer litt bedre syn. (Hadde kontrastoppfattelsen vært normal skulle synsfeltet hatt en lys grå farge). Denne pasienten har betydelig svekket sidesyn, men greier seg forbausende bra grunnet et utrolig pågangsmot. I dårlig lys ser hun omtrent ingen ting.  

 




  Albinisme: Dette er en sykdom der pigmentceller mangler helt eller delvis i kroppen. I denne sammenheng vil vi bare se på albinismens effekt på øyet. Denne arter seg på 2 måter. Først ved at regnbuehinnen (iris) er veldig fattig på pigment og blir gjennomskinnelig. Lyset trenger derved bakover i øyet selv om pupillen er liten og dette gjør pasienten mye mer lysømfindtlig.Det andre er at netthinnen mangler pigmentceller som er nødvendig for at nervecellene skal fungere normalt. På bildet ser vi blodårene fra dypere lag mye tydeligere enn vanlig fordi pigmentcellene mangler. Personer med albinisme er ofte svaksynte med dårlig visus , typisk i området 0.1. Ofte har de nystagmus, eller urolige øyne. Grunnen til dette kan være at øyet er mer tilpasset å oppdage bevegelige objekter, og når synet er dårlig vil en bevegelse av øyet i stedet for objektet føre til at kontraster blir tydeligere. Ofte greier personer med albinisme seg forbausende bra på tross av det dårlige syn. Dette skyldes at de har hatt synshemningen helt fra barnalder og har tilpasset seg sin synshemning ved å utvikle andre sanser.

 

 

  Blodpropp i øyet: I dette tilfelle har venen sentralt i synsnerven blitt nesten helt tett. Trykket inne i blodårene øker og det oppstår blødninger i netthinnen. I dette tilfelle hadde pasienten fortsatt gangsyn med dette øyet, men dette kan forverre seg. I verste fall blir pasienten helt blind. Det kan oppstå problemer med nye blodårer i fremre deler av øyet - slik at pasienten utvikler en spesiell type grønn stær (neovaskulært glaukom) som gjør at pasienten blir blind og får smerter. Det eneste man kan gjøre for å hindre at en begynnende blodpropp utvikler seg videre er å gi blodfortynnende behandling. Denne behandlingen er omdiskutert, og det er slett ikke alltid at den virker. 
     

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

AMD står for Aldersrelatert Makula Degenerasjon. Populært kalles dette også «Forkalkninger» eller bare « Makula». Makula betyr liten flekk. Denne lille flekken i øyet er helt nødvendig for at øyet skal oppfatte små detaljer fordi her har øyet sin største tetthet med nerveceller.

Hva er AMD? Hos en person med AMD er nervecellene i makula ødelagt eller skadet. Graden av synsreduksjon henger sammen med hvor stor andel av nervecellene som er tapt. For at makula skal fungere normalt i et øye må strukturen av netthinnen være regelmessig. Ved AMD mister ofte netthinnen ofte sin regelmessige struktur og det oppstår derfor fortegninger i bildet som hjernen oppfatter. Dette utnyttes i en vanlig test , den såkalte Amslers chart. Denne distribueres fra Blindeforbundet og av og til i ukeblader. Ved våt AMD (se neste side for en datasimulering av dette) vil ofte linjene bli uregelmessige, uregelmessige og skeive. Dette kalles metamorfopsi, eller forvandlet syn.

Jeg vil understreke at det er de færreste pasienter som får de mere alvorlige grader av AMD. En tørr AMD kan holde seg stabil i årevis og kanskje aldri gi alvorlig synshemning.

 

  Normal Amslers test (over)  Bildet viser et regelmessig rutenett. Nervecellene i macula har en regelmessig anordning og oppfatter dette på en normal måte.   
  Bildet over: Amslers test viser her såkalt metamorfopsi, dvs. forvandlet syn. Strukturen i netthinnen er her blitt uregelmessig og rutenettet blir forvridd med skeive ruter og linjer. Våt AMD er bare en av årsakene til metamorfopsi. Andre muligheter er for eksempel epiretinal fibrose, en sykdom der det dannes arrvev på overflaten av netthinnen som snurper denne sammen.

aa


 
Hva betyr AMD for øyets funksjon?
Man har alle grader av AMD, fra lette fargepigmentforandringer som sees på bilde av øyebunnen til de mest alvorlige der hele den sentrale del av netthinnen er ødelagt. Pigmentforandringene trenger ikke å gi noen svekkelse av synet i det hele tatt, mens en fullt utviklet AMD vil gi en betydelig synsssvekkelse, slik at pasienten kun har gangsyn.

Under har vi 2 bildeserier som viser endringene som kommer som følge av utviklingen av aldersrelatert makuladegenerasjon.

(alle bildene kan zoomes inn ved å klikke på dem)

I øverste rad er det normale utgangspunkt.

Nervecellene i netthinnen er regelmessig anordnet, omtrent som rutenettet i andre rad  viser.

I 3. rad kommer det uregelmessigheter i cellene i netthinnen, og disse uregelmessighetene forplanter seg til bildet som dannes - slik at dette blir forvridd. Dette kalles metamorfopsi.

1 4. rad  oppstår det defekter i cellelaget i netthinnen , og pasienten begynner å merke "huller" i synsfeltet - områder der detaljene blir utydelige.

I den siste raden blir dette grå området tettere og tettere og gjør at detaljene blir helt borte.  Tilslutt oppstår et mørkt felt sentralt i synsfeltet der pasienten ikke ser. Etterhvert kan det bli umulig å lese fordi man ikke kan bruke dette sentrale området til å lese (dette er det eneste område som har tilstrekkelig oppløsningsevne til at lesing er mulig) . Man blir ikke blind av dette - men kan i de mest uttalte tilfellene få dårlig gangsyn. Dette kalles sosial blindhet. Langtkommen AMD er den vanligste årsak til sosial blindhet i den vestlige verden.

 

 
 
 
 
   
 
   
 
   
 

 

 PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 



 

De viktigste risikofaktorene for utvikling av AMD er:

  

Høy alder: er man over 80 år  vil man oftest finne makuladegenerasjon i lettere eller mer alvorlige grader hos de aller fleste. Makuladegenerasjon er den viktigste årsaken til sosial blindhet i den vestlige verden.

Sollys: Andre viktige risikofaktoerer er exposisjon for ultrafiolett lys (sollys). Av og til ser vi AMD hos yngre pasienter. Hos svært mange av disse pasientene får man frem at de enten har lange opphold i alpine strøk (høyfjellet) eller at de har vært glade i å sole seg. I denne sammenhengen vil vi poengtere at solbriller med UV-filter beskytter. Man trenger ikke engste seg for normal soling, enten på stranden eller på fjellet. Det er totaldosen med UV stråler over år som teller.

Blå Øyne: I øynene er det pigmentceller som absorberer lys. Disse sitter dels i regnbuehinnen og dels bak i øyet som en del av netthinnen. Disse cellene bidrar til å nøytralisere det skadelige UV-lyset. Mennesker med blå øyne har mindre pigmentceller i øynene, og er derfor noe mer disponert for å utvikle AMD .

 

Røyking og andre cardiovakulære risikofaktoer: AMD har med blodsirkulasjonen i øyet å gjøre. Det er holdepunkter for at røyking kan gi større risiko for AMD.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Kommentarer kan sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Artikkelvisninger
1096204