Artikkelindeks

SKJELING HOS VOKSNE

 Det er to hovedtyper skjeling: 

Latent skjeling: Hjernen vil normalt bruke bildene fra de 2 øyne sammen og prøve å plassere bildene over hverandre slik at det ikke oppstår dobbeltsyn. Latent skjeling betyr at synsaksene ikke peker helt samme vei når man har hindret hjernen å sammenligne bilene , for eksempel ved at man dekker over det ene øyet.  Er nokså normalt, anslagsvis 80 prosent av befolkningen har latent skjeling.  Dette trenger ikke å behandles dersom hjernen beholder kontrollen over øynene når øynene  brukes sammen.

Manifest skjeling: De to synsaksene peker i ulik retning (det ene øyet peker enten utover, innover, oppover, nedover eller rotert). Dette kan føre til dobbeltsyn, hvis ikke hjernen har vent seg til å undertrykke det ene synsbildet. 

 OM  LATENT SKJELING: 

Som nevnt over er latent skjeling en normaltilstand i utgangspunktet. Hvis den øker på i en slik grad at pasienten opplever stadig dobbeltsyn, problem med at man må konsentrere seg om å holde øynene samlet, hodepine, tretthet eller lignende symptomer så kan det være aktuelt å gi en eller annen form for behandling. 

Ved latent innoverskjeling  hos langsynte kan en brille med pluss-glass avlaste. Synstrening eller øvelser har normalt sett minimal effekt på innoverskjeling. Botox injeksjon eller skjeleoperasjon (kirurgisk behandling) kan  av og til være indisert. I noen tilfeller kan cycloplegika (dråper som «tvinger» fokuseringsmuskelen til å slappe av) gi en form form lindring -dette må ofte kombineres med lesebrille - eller greier pasienten ikke å fokusere tekst som skal leses. 

Pasienter med latent utoverskjeling kan ofte ha nytte av synstrening eller øvelser. Om man ikke kommer i mål med øvelser kan en prismebrille  være aktuelt. Prismer i brillene gjør at lysstrålene får en annen vinkel  - at man således får en kunstig oppretting av synsaksene. Skjeleoperasjon kan også være aktuelt ved utoverskjeling spesielt dersom skjelevinkelen er stor - spesielt når pasienten ikke har hatt nytte av annen behandling. 


 OM  MANIFEST SKJELING

 INNOVERSKJELING:

 Latent innoverskjeling  kan dekompensere i løpet av livet når hjernen ikke lengre orker å justere synsbildene slik at de faller sammen. Hvis vinkelen plutselig øker i «voksen» alder oppstår det plagsomt dobbeltsyn (som kan være tilstede hele tiden). Skjelingen vil også være synlig kosmetisk. Botox eller kirurgisk behandling kan da være aktuelt. 

Med botox setter man en sprøyte med en nervegift (botuliniumtoxin) inn i den muskelen som skal lammes. Virkningen av denne giften vil gå over i løpet av noen måneder.  

Lammelse av sjette hjernenerve, såkalt abdusensparese, innebærer at den muskelen som skal «dra» øyet utover til siden blir svakere. Noen får bare en svakere muskel med årene. Traume (slag mot hodet), tumor, vaskulære endringer (tilstoppning av bittesmå blodårer - heriblant diabetes) eller betennelse (virusinfeksjon, MS) kan også være en bakenforliggende årsak.

Dersom det ene øyet får kraftig nedsatt syn ( for  eksempel ved øyeskade eller skader på synsnerven , kan  samsynet brytes og at det ene øyet begynner å «vandre» (enten innover eller utover). 

UTOVERSKJELING:

Latent utoverskjeling kan øke på i voksen alder. Det er gjerne av kosmetisk årsak at man da opererer siden utoverskjeling ikke gir samme type dobbeltsynplager som ved innoverskjeling. Skjelingen kan av og til være tilstede bare på bestemte avstander, enten på avstand eller på nært hold.  Om skjelingen kun er tilstede på avstand og ikke på nært hold er det vanskeligere å behandle den.

Som nevnt over kan plutselig synsnedsettelse på et øye medføre at utoverskjelingen øker på. Dobbelsyn vil da fort oppstå. Skjeleoperasjon kan være aktuelt men forutsetning for vellykket skjeleoperasjon er at man først behandler selv synsnedsettelsen.


 

PARALYTISK SKJELING /SKJELING  SOM FØLGE AV LAMMELSER AV ØYEMUSKLER:

Hel eller delvis lammelse av tredje hjernenerve  (oculomotorius) vil medføre utoverskjeling og at øyet peker lett nedover. Oftest er det her en  vaskulær årsak - gjerne  diabetes, men også hodeskade eller  hjernesvulst kan være bakenforliggende årsak. Det siste er heldigvis ganske sjelden.

Parese/lammelse av fjerde hjernenerve (troclearis) innebærer at øyets øvre skrå muskel lammes. Man kompenserer gjerne med å vri ansiktet til siden og gjerne også skakke på hodet. Årsak kan være en latent parese som har økt på men også traume, vaskulær (for eksempel høyt blodtrykk, diabetes), traume eller tumor. Hos enkelte er dette også en medfødt tilstand -  pga. en fødselsskade. Den kliniske testen på denne tilstand kalles Bielschowskys test: Det ene øyet "spretter" opp og pasienten får dobbeltsyn når hodet bikkes til motsatt side.


ANNET: 

Sjeldne  syndromer (Duanes, Browns, Møbius) som har vært der hele livet kan  dekompensere og bli mere plagsomme i voksen alder (ofte slik at man får mer uttalt hodefeilstilling).  Botox eller operasjon kan da være aktuelt.

 

Pasienter med høyt stoffskifte kan utvikle Graves (endokrin oftalmopati) som  innebærer begrenset bevegelse i ulike blikkretninger. Dette betyr at pasienten gjerne ser dobbelt der man ser i bestemte retninger - men ikke i andre. I slike tilfeller kan man oftest se at en eller flere øyemuskler er opphovnede og betente på MR. Oftest går  dette tilbake etter en tid når sykdommen er kommet under kontroll. 

Ved kompliserte skjelinger, der pasienten har plagsomt dobbeltsyn og man ikke kommer i mål med noen form for behandling , kan siste mulighet  være å tilpasse en kontaktlinse som gjør at man ikke ser på øyet (også kalt okklusjonslinse).  Det er noe man kan søke om å få dekket hos NAV.

 

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1292625