Artikkelindeks

Diagnostikk:

Det er flere prøver øyelegen kan gjøre for å bedømme om øyet er tørt.  En mangel ved alle prøvene er at det ofte er dårlig samsvar mellom de plager pasienten har og funn ved testene.

Her beskrives noen av dem

aa

Schirmers prøve: En strimmel med et spesielt trekkpapir settes ned under nedre øyelokk. Pasienten sitter med dette i 5 minutter, Etter 5 minutter måler man hvor langt trekkpapiret er fuktet. Er det fuktet i 10 millimeter er dette normalt. Mellom 3-9 kan være i minste laget, mens under 3 er veldig tørt.

 
Fluorescein Break Up Time (BUT):
Etter farging av tårefilmen med fluorescein observerer øyelegen hvor lang tid det tar før tårefilmen sprekker opp på overflaten av øyet. De mørke flekkene er slike områder. 
Over 10 sekunder er normalt, 6-9 sekunder er i grenseland, mens under 5 sekunder viser ustabil tårefil.

   Fluoresceinfarging: Ved mere uttalte grader av tørt øye kan man se grålige forandringer nedad på hornhinnen, og ved farging med fluorescein sees dette som gulaktige prikker  på hornhinnen.

 

 

En spesialtest som enda ikke er tatt i klinisk bruk  er osmolaritetstesting av tårevæsken. Osmolaritet betyr partikkelinnhold. Dersom osmolariteten er høy angir dette dårlig tårefilm. Dette er den kliniske test som viser best samsvar mellom funn ved testen og pasientens subjektive symptomer.

I tillegg bedømmer øyelegen om slimhinnen på innsiden av øyelokkene virker betent eller atrofisk. Ved atopisk øyekatarr sees slimhinnen rødere enn vanlig eventuelt med ødem (hevelse). Hos gamle pasienter med tørre øyne er slimhinnen ofte tynn og blek. I tillegg ser man om kjertlene som drenerer på øyelokkskanten virker normale. I mange tilfeller kan man se propper i disse kjertlenes utførselsganger.

Behandling:

Dersom man finner en årsak til at øyet er tørt må denne selvfølgelig behandles. Et eksempel på dette kan være at man finner betente og tilstoppede kjertler i øyelokkskanten. Dette behandles med varme omslag morgen og kveld, samt rensing av øyelokkskanten med kokt lunkent vann. På denne måten får man ofte drenert kjertlene og tilstanden bedres. Av og til er det tilkommet infeksjon, så kortvarig behandling med antibiotika, evt. kombinert med kortison bør prøves. Langvarig bruk at kortisonøyedråper bør skje under kontroll av øyelege.

Hovedmidlene ved behandling av tørre øyne er kunstig tårevæske. Av disse finnes det mange slag. Preparatene kan deles i tyntflytende (dråper) til mer viskøse (geleaktige). Dråpene er lettere å dryppe, mens geleen virker lengre. For å få tilstrekkelig symptomlindring er det ofte nødvendig å dryppe minst 4-6 ganger daglig.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1430914