Artikkelindeks

 

Litt om tårevæskens funksjon og fysiologi:

Når man i øyefaget snakker om tørre øyne betyr dette egentlig ikke at øynene er tørre pga. for lite tårevæske. Årsaken er ofte heller at tårevæsken eller overflaten på øyet er forandret slik at tårene som produseres ikke evner å holde øyeoverflaten fuktig.

Tårene produseres i tårekjertelen som sitter oppad og til siden for øyet. Tårevæsken inneholder grovt sett 3 komponenter, vann med salter, slim og fett.

Disse komponentene har hver sine funksjoner:

Vann med oppløste salter, spesielt NaCl (koksalt). Dette er løsningsmiddelet som sørger for at de andre komponentene får virke og i tillegg vil væskefasen være en buffer ved fordampning.

Slim: Slimkomponenten er nødvendig får å få tårene til å klebe til øyeoverflaten

Fett: Fettet legger seg på overflaten av tårefilmen og hindrer væske å fordampe

Feil i produksjonen av hver av disse komponentene kan føre til at øyet blir tørt, eller i hvertfall føles tørt.

I tillegg skal nevnes at conjunctiva (en tynn hinne utenpå det hvite på øyet), samt øyelokkene  også produserer stoffer som er nødvendige for at tårene skal få den rette sammensetning. Likeledes kan infeksjoner i øyelokkene føre til at fettet som produseres spaltes til fettsyrer av bakterier, som igjen fører til irritasjon av øynene til pasienten.

Årsaker til tørre og irriterte øyne.

Kvinner, spesielt etter 45 års alder er mye mer utsatt for å få tørre øyne. Det er nærliggende å tenke at dette kan ha med endrede hormonelle forhold  når man nærmer seg overgangsalderen. Det er vist at cellene på overflaten av øyet (conjunctiva) gjennomgår forandringer gjennom menstruasjonssyklus. Etter overgangsalderen vil conjunctiva undergå forandringer ved  at slimhinnen blir tynnere og mindre egnet til å motstå skade. For noen år siden ble det gjort forsøk med østrogenøyedråper hos kvinner med tørre øyne, uten at man kunne vise at dette bedret symptomene mer enn med placebo (narre øyedråper).

Bruk av sminke? Av og til ser vi kvinner med uttalte tørre øyne og betennelsesforandringer i slimhinnen på innsiden av øyelokkene. De forsikrer oss gjerne om at de bruker allergitestet sminke. Når man undersøker øynene vil man gjerne finne masse sminkepartikler i tårevæsken. Det er nærliggende å tenke at alle disse partiklene virker som sand i maskineriet på slimhinnene. Partiklene kan også fremkalle cellulære allergireaksjoner, omtrent det samme man ser ved nikkelallergi. Cellulære allergireaksjoner kan ikke påvises ved vanlig allergitesting. Som følge av disse betraktninger anbefaler jeg gjerne kvinner med tørre øyne å bare bruke sminke i absolutte krisetilfeller.

Nedsatt motstandskraft i hud og slimhinner. Svært ofte ser vi at pasienter som har eksemsykdommer som atopisk eksem eller bare tørr hud får plager med tørrhet i øynene. Antagelig er årsaken til dette at forsvarsmekanismene i hud og slimhinner har store likheter. Får man eksem er åpenbart motstandskraften i huden redusert. Ofte vil vi kunne høre at pasienten er tørr i øynene, eller at øynene er irriterte. Vi finner ofte tegn til celleskader i overflaten av øyet. Dette kan påvises med farging med fluorescein (en gulaktig farge) eller rose-bengal (rosa farge).

Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg ved flere anledninger har sett uttalte tørkeforandringer i øynene hos pasienter med AIDS. Det er  nærliggende å tenke at immunforsvaret også spiller en rolle i vedlikeholdsprosessene i øyeslimhinnen.  I tillegg kan man se uttalt tørt øye hvis det kommer lammelser av ansiktets følenerve (trigeminus) enten som følge av helvetesild (herpes zoster), eller som følge av skade av kirurgiske inngrep.

Konklusjonen blir at det er utrolig mye som skal fungere normalt for at slimhinnen skal være normal.

 Symptomer ved tørre øyne: 

De vanligste symptomene er tørrhetsfølelse, svie, rusk- eller sandfølelse eller uklart syn. Årsaken til at synet blir uklart er at øyets overflate må være blank for at bildet som dannes inne i øyet  skal bli klart. Er overflaten tørr vil lyset på overflaten bli spredt, akkurat som på en ripete frontrute på bil, eller et upusset og møkkete vindu. Mer uttalte grader av tørre øyne gir altså merkbart svekket syn.

aaa

På bildet ved siden av ser man tydelig at nedre del av hornhinnen er matt, mens den delen av hornhinnen som har vært beskyttet av øvre øyelokk er blank. Denne pasienten merker tydelig svekket syn fordi hornhinnen er tørr og matt.


Diagnostikk:

Det er flere prøver øyelegen kan gjøre for å bedømme om øyet er tørt.  En mangel ved alle prøvene er at det ofte er dårlig samsvar mellom de plager pasienten har og funn ved testene.

Her beskrives noen av dem

aa

Schirmers prøve: En strimmel med et spesielt trekkpapir settes ned under nedre øyelokk. Pasienten sitter med dette i 5 minutter, Etter 5 minutter måler man hvor langt trekkpapiret er fuktet. Er det fuktet i 10 millimeter er dette normalt. Mellom 3-9 kan være i minste laget, mens under 3 er veldig tørt.

 
Fluorescein Break Up Time (BUT):
Etter farging av tårefilmen med fluorescein observerer øyelegen hvor lang tid det tar før tårefilmen sprekker opp på overflaten av øyet. De mørke flekkene er slike områder. 
Over 10 sekunder er normalt, 6-9 sekunder er i grenseland, mens under 5 sekunder viser ustabil tårefil.

   Fluoresceinfarging: Ved mere uttalte grader av tørt øye kan man se grålige forandringer nedad på hornhinnen, og ved farging med fluorescein sees dette som gulaktige prikker  på hornhinnen.

 

 

En spesialtest som enda ikke er tatt i klinisk bruk  er osmolaritetstesting av tårevæsken. Osmolaritet betyr partikkelinnhold. Dersom osmolariteten er høy angir dette dårlig tårefilm. Dette er den kliniske test som viser best samsvar mellom funn ved testen og pasientens subjektive symptomer.

I tillegg bedømmer øyelegen om slimhinnen på innsiden av øyelokkene virker betent eller atrofisk. Ved atopisk øyekatarr sees slimhinnen rødere enn vanlig eventuelt med ødem (hevelse). Hos gamle pasienter med tørre øyne er slimhinnen ofte tynn og blek. I tillegg ser man om kjertlene som drenerer på øyelokkskanten virker normale. I mange tilfeller kan man se propper i disse kjertlenes utførselsganger.

Behandling:

Dersom man finner en årsak til at øyet er tørt må denne selvfølgelig behandles. Et eksempel på dette kan være at man finner betente og tilstoppede kjertler i øyelokkskanten. Dette behandles med varme omslag morgen og kveld, samt rensing av øyelokkskanten med kokt lunkent vann. På denne måten får man ofte drenert kjertlene og tilstanden bedres. Av og til er det tilkommet infeksjon, så kortvarig behandling med antibiotika, evt. kombinert med kortison bør prøves. Langvarig bruk at kortisonøyedråper bør skje under kontroll av øyelege.

Hovedmidlene ved behandling av tørre øyne er kunstig tårevæske. Av disse finnes det mange slag. Preparatene kan deles i tyntflytende (dråper) til mer viskøse (geleaktige). Dråpene er lettere å dryppe, mens geleen virker lengre. For å få tilstrekkelig symptomlindring er det ofte nødvendig å dryppe minst 4-6 ganger daglig.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1430918