Artikkelindeks

 

Dette er en  artikkel hvor jeg vil forsøke å kaste lys over hvordan forskjellige livskrav påvirker utvikling av synet .

Synet er en ekstremt viktig faktor for å overleve for de fleste arter. De artene som har for dårlig syn i forhold til sine overordnede i næringskjeden vil fort bukke under i kampen for tilværelsen.

Denne artikkelen vil fokusere på noen tilpasninger i som artene har gjort for å forsvare sin plass på jorda.

 Generelt kan man si at øyets oppbygning er nokså lik i forskjellige arter. Helt fra fiskene til menneskene - er øynene utenfra betraktet nokså like.

Overalt der det er lys  bruker artene synet som en viktig sans  for å orientere seg. Det er først på ekstremt store havdyp , eller i grotter og lignende der det knapt kan måles lys  - at artene først og fremst benytter andre orienteringssanser , som for eksempel vibrasjoner, eller lydbølger. 

Øyet består av hornhinnen, den ytre begrensning av øyet som er gjennomsiktig,  iris - en blenderåpning som regulerer lysinngangen, glassvæsken - corpus vitreum og netthinnen - der nervecellene sitter.

Totalt sett er det i nervecellene de største forskjellene sitter - som vi skal komme tilbake til.

I alle arter er øynene og synet først og fremst innrettet på å oppfange bevegelser , ettersom bevegelser kan innebære  å få mat (hvis man er oppe i næringskjeden) eller å bli mat (hvis man er lengre nede). De færreste skapninger  - kanskje bortsett fra mennesket -sitter og betrakter naturen - selv om den er utrolig vakker. Selv iguanene som sitter på steinene på Galapagos og ser utover havet gjør ikke det først og fremst for å beundre havet - (hvorfor sitter de der tror du...?) 


 

Se som en ørn: Hva innebærer det?

 Ørnens øye er nesten like stort som hos mennesket selv  om kroppsvekten er bare 2-10% av  menneskes vekt. Ørnen er en av de skapninger som ser best. Det er en rekke forskjellige arter i haukefamilien som kalles ørn, her er det brukt som et samlebegrep- selv om hver enkelt art har sine tilpasninger- 

Man regner at en ørns evne til å skjelne detaljer er 4 ganger større enn hos mennesket. Dette skyldes at nervecellene i ørnens makula  sitter 5 ganger så tett som hos mennesket. Dette gjør oppløsningsevnen større. I tillegg har ørnen hele 5 forskjellige typer synspigmenter i øynene, mot menneskenes 3. Dette gjør evnen til å oppfatte fargenyanser er bedre enn hos mennesket. 

  

 

Ørnen har sett noe på bakken  som det er verdt å ta en

ekstra kikk på.

Navigasjonen er også under full kontroll - se teksten.

 

 

Ørnen har et bytte i syne og er klar til å slå ned, merk klørne

i gripeposisjon. Her er stereoskopisk syn viktig -

det gjelder å gripe i riktig øyeblikk. 

 

Nærbilde av ørn, merk at øynene sitter godt beskyttet i

øyehulen av ben og fjær

 Ørnens syn er spesielt. Den bruker synet til å navigere i flukt - men også til å finne byttedyr. Fra en posisjon flere hundre meter  over bakken kan den skanne over et område på  bakken på flere kvadratkilometer. Den kan se en hare på over 2 kilometeres avstand. Det gode fargesynet gjør at den kan finne byttedyr som stoler på sine kamuflasjeegenskaper og forsøker å  gjemme seg bort i vegetasjonen.

Ørnen utviklet 2 makulaer, der nervecellene sitter ekstra tett. Den ene makulaen sitter slik til at den fokuserer i en vinkel nedover og fremover - der byttedyrene sannsynligvis vil dukke opp når den svever høyt der oppe - og en makula som fikserer horisonten og besørger den langsiktige navigasjon, som altså sørger for de lange linjer. 

Øynenes sitter godt inne i øyehulene der de er godt bekyttet mot kvist og kvast. Sitter øynene langt fra hverandre vil synsfeltet bli vidt. Sitter øynene tettere vil man ha en større sektor der man har mulighet for stereoskopisk syn - som kan være vel så viktig når byttedyret først er oppdaget. Da gjelder det å oppfatte rommet nøyaktig slik at man kan gripe byttet i riktig millisekund. Ørnen har en stor synsvinkel  fremover der den har stereoskopisk syn. Omvendt vil for eksempel småfugler ha øynene vendt mer ut til siden - slik at de lettere oppfatter farer i omgivelsene.

 Derimot er ørnenes nattsyn mye dårligere - fordi stavene, de mest lysfølsomme nervecellene i retina er dårligere utviklet. Derfor jakter ørnen først og fremst om dagen. 

Det er en annen tilpasning som også bør nevnes: Unge ørner er ofte nærsynte. De har da vanskelig for å lokalisere fisk under vannet og må nøye seg med å spise død fisk som flyter opp opp. Når den unge ørnen vokser vil også brytningsfeilene bli borte - ellers vil den dø av sult. Skal man definere "syn som en ørn" betyr det  altså at man ikke trenger briller for å se langt. Naturen er nådeløs mot de som ikke kan skaffe seg mat. (Men gamle ørner trenger antagelig lesebriller.....?)

 


Kattens syn

Katten er på tross av sitt snille utseende en virkelig jeger og vi skal her se  på hvordan den har tilpasset seg sin rolle i næringskjeden. Katten ser ikke spesielt godt i godt lys - det hevdes at den er fargeblind. Men til gjengjeld ser den godt i svak belysning.  Det skyldes en kombinasjon av flere faktorer. En av disse er at det i kattens netthinne er mye flere staver enn hos mennesket. Stavene er de mest lysfølsomme nervecellene i øyebunnen som i hovedsak finnes i periferien av netthinnen. Disse cellene gjør at mørkesynet  er bedre. Katten har ca 6 ganger større lysfølsomhet enn mennesket . I tillegg har den et reflekterende lag på baksiden av netthinnen som kaster lyset tilbake (tapetum lucidum, lysende teppe). Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet utnyttes 2 ganger. Dette bidrar også til at katten ser bedre i mørket. Det siste er kattens pupille. Mennesket har som kjent en rund pupille - mens katten har en spalteformet pupille  som har større evne til å trekke seg sammen og utvide seg enn hos mennesket. I dårlige lysforhold åpnes spalten betydelig slik at det slipper inn mye lys. I sterkt lys blir smalten meget liten og i tillegg vil øyelokkene kunne begrense lysinngangen ytterligere ved at øvre og nedre del dekkes av øyelokkene.

  Katten sett i normal belysning. Merk den spalteformede pupille. 
 

Katten i dunkel belysning. Merk den store runde pupille,

samt gjenskinnet fra pupillen som skyldes

et reflekterende lag i øyet (se teksten). 

 Hvis du vil vite mer om synets utvikling i andre arter - fra havveps-maneten som skal finne mat i mangroveskogen  til synet hos muslinger og blekkspruter- og mye annet -  vil jeg referere til en meget interessant artikkel i National Geogrphic (Norge) nr 5 , 2016 . DU vil her finne mange eksempler på at forskjellige livskrav gjør at synet blir ulikt utviklet slik at synet er akkurat så godt at organismen kan finne mat og beskytte seg mot fiender  eller farlige naturomgivelser på akkurat den plassen de har  i økosystemet.

Artikkelvisninger
1112111