Artikkelindeks

Ved Øyesenteret utføres flere former for plastisk kirurgi - jeg skal her nevne de viktigste.

De vi skal omtale her er

- Løs hud på øyelokk, både øvre og nedre

- Ptose (hengende øyelokk)

-Ektropion

-Entropion

-Tette tårekanaler


 

Operasjon av tunge øyelokk - dermatochalaze - eller blefarochalaze. Dette er en svært vanlig tilstand og den hyppigste øyelokksoperasjonen hos oss.  Dette kan forekomme på øvre  og eller på nedre øyelokk samtidig

Årsaken til at man får løs hud er ikke bare at huden  på øyelokkene mister sin elastisitet og utvider seg (det er dette som gir rynker i huden generelt) - men også at pannehuden utvider seg og øyebrynene synker nedover. All løs hud vil selvfølgelig samle seg over øynene som en hudfold  - selv om problemet ofte sitter lengre oppe.

Når det gjelder løs hud på nedre øyelokk er dette alltid en kosmetisk operasjon. 

I bildet nedenfor har pasienten gjennomgått operasjon på både øvre og nedre øyelokk i tillegg til oppstrammende laserbehandling av ansiktshuden (utførers ikke hos oss) 

 Øyelokksplastikk

Under forundersøkelsen vil kirurgen bedømme hva som er årsaken til at den løse huden er blitt et problem.

I de tilfellene der øyebrynene har sunket ned i betydelig grad vil det være mer "fysiologisk" å løfte øyebrynene eller eventuelt å foreta et panneløft.

Ulempen med å løfte øyebrynene er at det gir arr som er lett synlige over øyebrynene - selv om arrene etterhvert vil blekne og bli nesten usynlige  - ihvertfall hos de som har synlig hårvekst i øyebrynene. Effekten av "brow lift" er ofte begrenset. Panneløft gir kraftigere effekt og usynlige arr - ihvertfall hos de som har hårvekst og ikke "høyt  hårfeste". For å få foretatt panneløft må du til en plastisk kirurg  (inngrepet foretas ikke hos oss). 

Under operasjonen vil vi måle ut hvor mye hud vi kan fjerne fordi det  selvfølgelig er  viktig at pasienten kan lukke øynene etterpå.  Min erfaring er at det er svært sjelden med lukkeproblemer  etter første gangs operasjon - huden er som regel svært elastisk og utvider seg når den blir satt på strekk. De tilfellene der man ser at pasientene får et stivt utseende - med vansker med å lukke øynene - har pasienten som regel gjennomgått flere inngrep, gjerne både panneløft og fjernelse av løs hud , kanskje flere ganger. 

Utført på de riktige indikasjonene der man ser det er overflødig hud er dette en meget takknemlig operasjon  - med gode resultater og svært fornøyde pasienter. 

For noen år siden åpnet trygdesystemet for å betale for denne operasjonen hos de der det var "medisinsk indikasjon" - men fra og med 1.juli 2014 er dette blitt strammet inn slik at det kun er de der det kan påvises at øyelokkene skygger for synet   som får dette dekket. 

Hos de pasientene som ikke tilfredsstiller trygdekassens krav  - kan dette utføres som en privat operasjon - til svært konkurransedyktige priser.

Merk at det alltid er nødvendig med en forundersøkelse først - der pasienten blir undersøkt  - årsaken til problemet klarlagt - og det blir gitt informasjon om inngrepet og tiden etterpå.


 

- Ptose (hengende øyelokk). 

 

Til forskjell fra ovennevnte tilstand sitter årsaken her ikke i huden som henger over øyelokkskanten - at muskulaturen inne i øyelokket er svekket. Dette kan selvfølgelig forekomme sammen med hudoverskudd på øyelokket (se over), men er en egen tilstand som må angripes på en annen måte. 

I uttalte tilfeller kan man observere slika pasienter på gata ved at de legger hodet bakover slik at man kan se gjennom den lille øyespalten som tross alt er der. 

Den vanligste formen er imidlertid en tilstand som kan forekomme med alder, som skyldes at senen som løfter øyelokket undergår en degenerasjon slik at den tøyes ut. Selv om muskelen som sitter over og bak øyet trekker seg sammen - blir ikke kraften overført til øyelokkskanten - pasienten greier da ikke å løfte øyelokket. I uttalte tilfeller vil øyelokkskanten dekke pupillen, helt eller delvis. 

 

Det vi gjør med operasjonen er å trekke sammen senen som er tøyd ut med suturer, slik at denne blir forkortet (levator-duplikasjon). Dette er en takknemlig operasjon ved denne tilstanden. Det kan være vanskelig å dosere sammentrekningen nøyaktig , slik at øyelokkene dekker like mye av øyet på hver side - men pasienten blir som regel svært fornøyd med å kunne se. (når øyelokket ikke kan løftes så pupillen blir synlig - blir det selvfølgelig dårlig syn). Det er også en viss risiko for at pasienten ikke greier å lukke øyet ordentlig etter dette - men dette problemet lar seg som regel løse med uttøyninger av senedraget i ukene etter operasjonen. 

En spesiell form av dette forekommer hos barn eller hos pasienter med sjeldne muskelsykdommer (dystrofia myotonica er den hyppigste)  og skyldes da manglende utvikling eller funksjon  av muskelen som løfter øyelokket. Dette må opereres på spesialavdeling. Det man da  oftest gjør er å legge inn en tråd som gjør at pasienten  mer effektivt kan bruke pannemuskulaturen til å løfte øyelokket.  


 

- Ektropion (utovervrengt  øyelokk) 

Denne tilstanden skyldes som regel aldersbetinget slapphet i muskulatur og senedragene som holder øyelokket på plass  inn mot øyet. I lettere tilfeller har pasienten ingen plager av dette, men av og til gir tilstanden økt tåreflod - rennende øyne fordi tårepunktet vrenges utover og ikke kommer i kontakt med tårevæsken som skal dreneres gjennom tårekanalen ned til nesen.  

I mere uttalte tilfeller  slik som på bildet blir større deler at slimhinnen eksponert og irritert-

Det er flere måter å operere dette på. Hos oss bruker vi som regel metoden med lateral oppstramming, dvs. at vi strammer opp senedraget som fester ytre del av øyelokket mot beinhinnen i øyehulen. Dette kombineres gjerne med at vi fjerner litt av slinhinnen ved tårepunktet for å vrenge dette innover slik at det får kontakt med tårevæsken igjen.

Dette er en metode som oftest gir gode resultater i lette til moderate tilfeller.

I uttalte tilfeller må man fjerne deler at øyelokket  og sy kantene sammen igjen.  Øyelokket vil da vrenge seg innover  - dersom det ikke har kommet arrforandringer som motvirker dette. I slike tilfeller må man foreta hudtransplantasjon for å eliminere arr-virkningen. Dette må gjøres på spesial-avdeling. Det finnes også en tilstand som kalles arr-ektropion som kan komme etter tildigere operasjoner eller brannskader. Dette må behandles med hud-transplantasjon. 

 


 

- Entropion (innovervrengning av øyelokk). 

 

Dette kommer gjerne etter at pasienten har hatt langvarig irritasjon i øynene, evt etter tics i lengre tid. Muskulaturen rundt nedre øyelokk løsner og glir inn på øyelokksplaten  og vrenger denne innover.  Øyevippene vil på denne måten stadig irritere øyet noe som fremgår tydelig av bildet. 

Dersom pasienten drar litt i nedre øyelokk med fingeren vil øyelokket komme på plass igjen.

Den enkleste kirurgiske behandling av dette er med såkalte entropion-suturer. Dette betyr at vi setter 3-4 tråder gjennom nedre øyeøyelokk som vrenger dette utover. Disse trådene skal sitte i noen måneder  ikke fjernes på minst 3 måneder. I løpet av denne perioden skaper de en viss arrdannelse som holder muskulaturen på plass. I mange tilfeller holder denne operasjon tilstanden under kontroll i lang tid. Ved tilbakefall må vi gå inn i øyelokket og sy muskelen som vrenger øyelokket innover på plass. Dette kombineres gjerne med å fjerne overflødig under øyelokket , dette bidrar til at øyelokket ikke så lett vrenges inn igjen. 

 

 


 

Tette tårekanaler - tåreflod. 

 

tarekanal_diagram450.jpg

barn_tett_tarakanal450.jpg

 

Hos små barn skyldes ensidig (oftest) rennende øye og gjentagne infeksjoner av og til at tårekanalen  som forbinder tåresekken med nesen ikke er fullstendig utviklet ved fødselen. Det kan ta opp til 1-2 år før den siste tynne hinnen brister  og først etter dette vil  tårekanalen begynne å fungere normalt. Inntil denne alder vil man prøve å behandle tilstanden konservativt med hyppig rensing av øyevippene med desinfiserende væske evt. kokt vann 2-3 ganger daglig  - samt tåresekkmassasje. Rensing av øyevippene fører til at man fjerner klumper med puss og slim i øyevippene og omgivelsene forøvrig. Tåresekkmassasje betyr at man legger et vedvarende press med en finger  ca 1-2 cm nedenfor neseroten inn mot øyet. Presset bør vedvare i minst 30 sekunder. Man kan med dette oppnå at tåresekken tømmes for slim og bakterier. Når tåresekken er tom vil det bli mye mindre problemer med infeksjoner.  Antibiotikadrypping vil bare gi en midlertidig bedring dersom tilstanden ikke behanles aktivt som angitt over. Årsaken er at det etter få uker kommer oppvekst med antibiotikaresistente bakterier der behandling med antibiotika ikke har noen hensikt. Og når man fjerner slim og debris  vil bakteriene ha mindre næring for sin vekst - selv resistente bakterier kan på denne måten kontrolleres. 

På denne måten kan man ofte holde tilstanden tilstrekkelig i sjakk til at kanalisering av tårekanalen foregår som normalt. Om barnet er blitt 1,5-2 år og det fortsatt er problem med tett tårekanal - bør dette behandles  kirurgisk. Dette må foretas på avdeling der det er kapasitet for behandling i narkose. Man vil under denne lille operasjonen føre en sonde ned i tårekanalen og perforere den tynne hinnen. Dette er i prinsippet en rask og enkel operasjon - men foretas ikke før man har latt den naturlige utvikling forsøke å løse problemet.

 

 
 
 
 

Tårerenning hos voksne har som regel andre årsaker.

Vi skiller mellom de tilfeller der tårene kun renner ute , og der de også renner innendørs.

 

Dacryocystitis450.jpg

Dersom tårene kun renner ute er årsaken som regel ikke tette tårekanaler - men at tåreproduksjonen under slike forhold stimuleres - slik at det produseres for mye tårer til at tårekanalene greier å drenere dette  på normal måte. I kaldt vær vil tåreproduksjonen være ekstra stor - fordi tårene er en slags frostvæske som skal beskytte øyet. Problemet er oftest ekstra stort om morgenen - årsaken til dette kan være at det tar noen timer før muskulaturen i øyelokket fungerer helt normalt. Om sommeren vil problemet ofte bli borte. 

I slike tilfeller må man skille mellom de som har irriterte slimhinner som årsak til problemet  - og de som ikke har det. I førstnevnte tilfelle kan man prøve behandling med blodåresammentrekkende øyedråper (Spersallerg) eller kortisondråper i en kort periode. Dessverre har de færreste glede av behandling med øyedråper. 

Det man alltid kan gjøre er å beskytte øynene mot trekk og kald vind med svake solbriller. Dette vil som regel hjelpe endel. Slalombriller vil hjelpe mer - men de færreste vil gå rundt med dette hele tiden. 

Dersom tårene også renner inne er det mer sannsynlig at problemet kan skyldes tett tårekanal. Tett tårekanal i slike tilfeller kan skyldes øyekatarr  kanskje som følge av en kraftig forkjølelse  som har gitt arrforandringer  i den tynne tårekanalen. Problemet kan også sitte i tåresekken eller i minikanalene mellom øyet og tåresekken. I andre tilfeller kan det skyldes ektropion  - at tårekanalen ikke har kontakt med tårevæsken- eller entropion  (se tidligere i denne artikkelen). 

Ved undersøkelse hos øyelegen her vil vi sjekke om øyelokksanatomien er normal (at det ikke er ektropion, entropion) og at øyelokkene er stramme nok til at det ikke samles for mye væske bak dem.  Øyelegen vil også skylle gjennom tårekanalen - dette er det definitive beviset på at det faktisk er passasje til nesen. I enkelte tilfeller kan årsaken være at tårene som produseres er for dårlige, eller at øynene er tørre. Om man ikke finner annen årsak kan det være verdt å prøve noen uker med kunstig tårevæske for å se om dette hjelper. 

I de tilfeller der tårekanalen er tett vil vi oftest henvise til sondering av tårekanalen på spesialavdeling. Man kan også prøve kortvarige kurer med antibiotika eller cortisonpreparater og se om problemet løses. 

Dersom man med behandling oppnår at tårene ikke lenger renner innendørs  - men bare utendørs -  må vi si at behandlingen har vært så vellykket som det er realistisk å forvente. 

 

 

 

 

 

Artikkelvisninger
1130289