Kronisk  glaukom behandles først og fremst medikamentelt med øyedråper. Om dette ikke er tilstrekkelig kan det gis laser (Laser Trabekuloplastikk - LTP) eller med operasjon.

1.  Øyedråper.

Det er her 4 hovedgrupper av dråper som kort skal omtales

- Prostaglandinanaloger (for eksempel Xalatan, Travatan eller Lumigan eller Taflotan. Disse virker dels ved å nedsette produksjonen av  kammervann, samt også ved å bedre avløpet  av kammervann fra øyet.  Generelt er dette en meget virksom medikamentgruppe og trykksenkningen man får vil ofte holde seg over lang tid.  Bivirkninger av dråpene er vekst av øyevippene (mange kvinner blir henrykt over dette), pigmentering av huden rundt øynene (man får mørke ringer under øynene) samt  at iris blir brunere. Dersom pasienten bare bruker dåpene på ett øye kan pasienten få ett brunt og ett blått øye.

- Karbonsyreanhydrasehemmere: Eksempler på dette er Trusopt og Azopt. Disse virker ved å hemme produksjonen av kammervæske. Medikamentene ofte moderat effektive over tid. Dråpene svir ofte endel,  og danner gjerne et belegg på øyelokkene ettersom de er en suspensjon. Hovedproblemet med disse dråpene er at de ikke sjelden gir allergiske reaksjoner. Dette arter seg ved at pasienten blir kronisk rød i øynene, langvarig svie og ubehag etter drypping, samt eksem under øynene. Kjemisk sett ligner disse dråpene sulfonamider (=sulfa) som tidlligere ble brukt mye ved urinveisinfeksjoner. Dersom man ikke tåler sulfa bør man være spesielt oppmerksom på symptomer på allergi.

- Betablokkere, for eksempel Oftan, Timosan, Blocadren eller Beoptic. DIsse har vært i bruk i mange år og tolereres oftest godt.  Betablokkere virker også ved å hemme produksjonen av kammervann. Mitt inntrykk er at dråpevirkningen ofte avtar etter en tids bruk. Myndighetene krever at denne stoffgruppen forsøkes først ved nyoppdaget glaukom. Årsaken til dette er at dråpene er billige for staten, ettersom patentrettighetene er utløpt og man har fått en rekke kopipreparater. Bivirkninger er forholdsvis sjeldne, men betablokkere bør unngås ved astma, AV-blokk i hjertet og alvorlig hjertesvikt. Man skulle tro at de mikroskopiske dosene man får av medikamenter ved å bruke øyedråper ikke har noen betydning, men dette er ikke alltid tilfelle. Grunnen er at dråpene kommer direkte over i blodbanen uten å passere gjennom leveren. Leveren vil fungere som et filter som fjerner store deler av medikament som passerer gjennom den.

- Pilokarpin-preparater. Pilokarpin, Pilo eller Fotil. Disse dråpene virker ved å trekke sammen pupillen. De er ofte svært effektive. Ulempene er at det kommer lite lys inn i øyet når pupillen bli liten, alt blir dunkelt. I tillegg vil pasientene ofte kjenne stramming eller ubehag i øyet de første ukene detter oppstart med dråpene. For 15-20 år siden var dette et hovedmedikament i behandling av glaukom, men nå brukes det mest når all annen behandling har sviktet.

-Kombinasjonspreparater: Cosopt (Trusopt og Oftan), Azarga (Azopt og Oftan), Fotil (Pilokarpin og Oftan), Ganfort (Lumigan og Oftan).

- Dråper uten konserveringsmiddel: Monoprost, Taflotan  og Timosan.

 

Artikkelvisninger
864031