Artikkelindeks

La det være sagt med en gang - nesten alle pasienter som blir operert for grå stær opplever at synet blir bedre etter operasjonen - forutsatt at det ikke er andre sykdommer som har svekket øynene tilstede.

Jeg vil i denne artikkelen nevne noen synsforstyrrelser som kan opptre- i en omtrentlig rekkefølge - der det først nevnte er forekommer hyppigst. I oversikten er nevnt de fleste typer synsforstyrrelser vi som øyeleger hører pasientene forteller om , men det kan selvfølgelig forekomme synsforstyrrelser som ikke er nevnt her.

Brytningsmessige avvik:

Som regel vil man i forbindelse med operasjonen prøve å gjøre øyet enten normalsynt (slik at gangsynet er bra uten briller) eller nærsynt,(slik at man kan lese uten briller, men trenger briller på avstand). Om man skal velge det ene eller det andre vil være avhengig av om pasienten har vært langsynt eller nærsynt fra før. Som regel vil legen som foretar forundersøkelsen diskutere dette med pasienten. Det foretas detaljerte målinger av øynene før operasjonen  og brytningen beregnes med flere formler. Disse formlene forutsetter bestemte ting om øynene, og det er ikke alltid at øynene samsvarer helt med forutsetningene. Det er 3 hovedvariabler her:  1. Krumningen på hornhinnen. 2. Lengden på øyet og  3. Effektiv posisjon av den nye linsen inne i øyet etter operasjonen (dvs. i hvilken grad brennvidden på  linsen når den ligger inne i øyet samsvarer med lengden på øyet).

De 2 første variablene måles under forundersøkelsen  med nøyaktighet på noen få hundredels  millimeter og med små avvik fra måling til måling. Den siste variabelen må  man bare anta størrelsen på utfra tidligere erfaring med tilsvarende øyne. Som regel kommer de fleste avvikene i brillestyrke etter operasjonen fra at denne variabelen ikke lar seg forutsi med tilstrekkelig nøyaktighet.

Kan man garantere at pasientene ikke trenger briller etter operasjonen?

Det er viktig å merke seg at man ikke kan garantere at brytningen i øyet blir akkurat slik som man beregner. Det er også viktig å huske at vi aldri lover at pasienten ikke skal bruke briller etter operasjonen, til det er den menneskelige psykologi såpass forskjellig at det som en pasient tolererer av brytningsfeil   ikke tolereres av en annen. Som regel  blir avvikene mindre enn 1 Dioptri  i 80% av tilfellene. Dette betyr at pasientene gjerne kan gå uten briller, men for virkelig å se skarpt  må man kanskje  ha en brille til TV og bilkjøring-.

Jeg pleier å si at pasienten må regne med å bruke briller enten til lesing - eller på avstand , men av og til trenger pasientene briller til begge deler.

Ofte kan det være hensiktsmessig å gjøre øynene litt forskjellige. Hvis pasienten ønsker å bli normalsynt kan vi gjøre det ene øyet en tanke nærsynt , slik at man kan se litt på nært hold med dette øyet, og det andre normalsynt, slik at øynene utfyller hverandre funksjonsmessig.  For de som ønsker å bli nærsynte prøve man kanskje å gjøre det ene øyet -2,75 Dioptri slik at man kan lese liten skrift med dette , og det andre øyet  kanskje -1,75 D slik at dette passer bedre til å se på en dataskjerm.

Det er også viktig å merke seg at selv om brytningen ikke blir akkurat slik som beregnet og forventet vil man kunne bruke en brille for å oppnå et godt resultat. Dersom pasienten har et sterkt ønske om å bli brillefri / oppnå en bestemt brytning - og man ikke er der etter den første operasjonen - vil man kunne reoperere med enten å bytte ut linsen inne i øyet (dette vil vi helst unngå fordi det kan føre til alvorlige problemer hvis linsefestet ryker) , med tilleggslinse (sulcuslinse) elller laseroperasjon (slik man gjør ved nærsynthet). Slike tilleggsoperasjoner må dekkes av pasienten selv.


Tåkesyn haloer: De første dagene er dette vanlig. Det skyldes at  det oppstår hevelse i hornhinnen. Etter kort tid vil tåkesynet klarne opp, dette skyldes at den overflødige væsken i hornhinnen fordamper. Som regel vil pasienten oppleve at synet kan være tåkete om morgenen, men utover dagen blir det klarere. Hos pasienter med svakt endotelcellelag (cornea guttatae, eller bulløs keratopati tar dette lengre tid, og i svært sjeldne tilfeller blir hornhinnen ikke helt klar. I slike tilfeller vil det være aktuelt å vurdere hornhinnetransplantasjon (endotelcelletransplantasjon).

 Bevegelig skygge som kan skygge for synet. Dette skyldes uklarheter i glassvæsken bak linsen. Glassvæsken vil med årene alltid gjennomgå en degenerasjonsprosess der de geleaktige fibrene som glassvæsken består av  begynner å klumpe seg sammen. Tillslutt kan glassvæsken kollapse, og små urenheter  i glassvæsken kommer inn i den sentrale del av synsfeltet hvor de av og til kan skygge for skarpsynet. Avhengig av hvor skyggene sitter i forhold til sentrum av øyet kan skyggene bevege seg opp eller ned i forhold til hvordan øyet beveges. Som regel vil man få klart syn igjen etter noen sekunder, eller hvis man blunker litt. Glassvæskekollapsen vil stort sett komme hos alle mennesker - uavhengig om de er blitt operert for grå stær eller ikke, men ofte hører vi at pasienter klager over dette rett etter operasjonen. Det  kan skyldes 2 forhold. Det ene er at man generelt blir mer oppmerksom på ting som skjer med øyet etter en operasjon, det andre er at den nye linsen er tynnere enn den gamle. Dette gir den effekt at det tomrommet som skal fylles gjør at glassvæsken flytter seg noe fremover, noe som igjen gjør at den kan løsne fra overflaten i bakre del av øyet. Dette kan skje dager-uker etter operasjonen , eller måneder og år. I nesten alle tilfeller blir det ingen skader av glassvæskekollapsen, men i sjeldne tilfeller kan det rives hull på netthinnen. I slike tilfeller kommer gjerne glassvæskekollapsen brått og i mange tilfeller er det svakheter i netthinnen fra før. Faresignaler som gjør at man bør undersøkes hos øyelege er: Plutselig økning av skyggene, ofte i en slik grad at synet blir tåkete og mer eller mindre kraftige lynglimt. Jeg pleier å si at lynglimt som kun er tilstede når man er i et mørkt rom  og beveger øyet ikke er farlig, men lynglimt som kommer på høylys dag bør undersøkes. Hvis det skulle oppstå en rift i netthinnen bør denne behandles (som oftes med laser) - men man har gjerne litt tid på deg (kanskje en uke?)


Stråling rundt lys: Dette er vanlig de første dagene etter operasjonen.  Ved mørkekjøring kan det være normalt med stråling rundt lys uansett, fordi øyet ikke er 100%  optisk perfekt. Dersom stråling rundt lys kommer etter måneder og år, kan en årsak være etterstær. Denne tilstand vil helbredes med en enkel laserbehandling, og kommer sjelden eller aldri  tilbake etter dette. Hyppigheten av etterstær som trenger behandling  ligger på 5-7 % ved bruk av moderne linser.

Tåkesyn på øyet som kommer flere uker etter operasjonen: Dette kan skyldes cystoid maculaødem , som er omtalt i en annen artikkel (Komplikasjoner etter grå stær operasjon -  bakre del av øyet).

Flimring, siksak- synsforstyrrelser  og tåkesyn på begge øyne: Dette er vanligvis symptomer på migrene / øyemigrene, og har sin opprinnelse i hjernen. Symtomene kan evt. være ensidige. Disse synsforstyrrelsene varer oftest fra noen minutter opp til en halv time. De skyldes ikke forhold som har med grå stær operasjonen å gjøre, men oftest at pasienten er sliten eller stresset.

Lysbuer: Den første tiden etter operasjonen kan enkelte pasienter merke en bueformet skygge eller refleks når lyset faller inn fra en bestemt synsvinkel. Dette er oftet  mest uttalt  når man er ute i mørket , eller inne i et mørkt rom - når pupillen er stor.  Dette skyldes at lyset som kommer inn i øyet kan reflekteres fra den runde kanten av linsen som ligger inne i øyet. I de aller fleste tilfeller vil dette gå over , eller bli mindre plagsomt når det får gått en tid - kun i sjeldne tilfeller vil dette være plagsomt når det har gått mer enn 3-6 måneder. Dersom man får slike lysbuer er det viktig å vite at dette ikke er farlig, og helst neglisjere det. Hyppigheten av denne  type synsforstyrrelser kan nok variere med hvilken type intraokulær linse som er brukt, men linseleverandørene har gjort endel i de senere år for å minske disse problemene, for eksempel ved å froste kanten på linsen  (gjøre den matt), eller endre på formen på linsekanten.

 

 

Artikkelvisninger
1431795