Artikkelindeks

 Hva er grå stær?

Grå stær eller katarakt betyr at øyelinsen blir uklar.

Grå stær forekommer i alle grader fra lette uklarheter i linsene, til såkalt moden grå stær (matur cataract) der øyelinsen såvidt slipper inn lys, og pasienten bare kan skille mellom lys og mørke.

De aller fleste mennesker som er over 70 år har lettere grader av grå stær. Hvis for eksempel linsefortetningene sitter i utkanten av linsen og ikke innenfor pupillen der lyset inn i øyet passerer, vil stæren ikke ha betydning for synet. Omvendt kan relativt små uklarheter i linsene bety mye for synet dersom de sitter midt i pupillen. Grad av synshemning kan ha mye med belysning å gjøre.

 

Virkningen av grå stær: 

 

Her er en skjematisk figur av hvordan grå stær påvirker synet. I den øverste av disse vises hvordan lysbrytningen normalt skjer. Vi ser her at lyset brytes til ett punkt  - på netthinnen. Her er bildet skarpt.

 

I den nederste figuren har man tegnet inn virkningen av grå stær. Lyset brytes ikke til et punkt, men samles til en rekke forskjellige punkter. Dette gjør at bildet som lages på netthinnen blir diffust og synet oppleves uskarpt.  

 

 

 Årsaker til grå stær:

Hovedårsaken til grå stær er høy alder, men lette grader av grå stær kan ofte påvises etter 50 års alder. Andre årsaker er UV-lys / soling, eller bruk av kortison. Vi får ofte spørsmål om grå stær er arvelig. Til det er å svare at det er lettere å fastslå en arvelig årsak til sykdommer forekommer relativt sjelden, som har klare kjennetegn og som forekommer tidlig i livet. Grå stær er det motsatte av alt dette, den har meget glidende overganger fra de helt lette fortetninger som kommerlativt sent i livet hos nesten hele befolkningen. Sent i livet er det såpass mye som har påvirket et menneske at arvelig årsak betyr relativt mindre enn livsstil og tilfeldigheter.

 


Typer av grå stær:

Man skiller mellom flere typer av grå stær som ser forskjellig ut, og kan ha forskjellige symptomer.

Blandingsformer av disse typene er meget vanlige. 

 

Kjernestær, eller kjernesklerose, (nuclear sclerosis) sitter i linsens kjerne. I tidlige stadier sees dette ved at linsen blir gulere, ved at det samles opp pigment i linsekjernen. Dette vil endre linsens brytningsindeks, og øyet kan bli mer og mer nærsynt. Langsynte som får kjernestær vil til å begynne med kunne merke at de først ikke lengre trenger gåbriller, senere når nærsyntheten tiltar vil de kunne lese uten briller (men samtidig vil da avstandssynet bli dårligere.) Tilslutt blir nærsyntheten så uttalt at pasienten må holde lesestoffet tett inn mot øyet for å se.

Kjernestær vil samtidig øke hardheten i linsen, og uttalte former for kjærnestær vil være vanskeligere å fjerne med moderne operasjonsteknikk – mer om dette annen steds.

Problemet med kjernestær er ofte ikke at pasienten blir nærsynt, men at brytningen i øyet forandrer seg, slik at man ofte må bytte briller, kanskje hvert år eller oftere.

  Den corticale cataract sitter i linsens cortex, eller bark. Dette er det ytterste laget av linsen. Dette sees i spaltelampen (et mikroskop som øyelegen bruker for å undersøke øynene) som eiker i et hjul, dvs mørke striper fra periferien og inn mot pupillen. Ettersom disse stripene først sent når inn til sentrum av pupillen vil corticale catarakter relativt sent gi synshemning. Enkelte ganger ser vi at cortical katarakt kan utvikle seg meget raskt , at synet går fra brukbart til lyssans i løpet av noen måneder. I sluttstadiet av den corticale katarakt er linsen helt hvit, og dette kan man se med det blotte øyet ved at det er hvitt eller gråhvitt i pasientens pupille. Pasienen kan da bare skjelne lys. Bildet viser  matur eller moden cataract. Pasienten kan bare se forskjell på lys og mørke. For 50 år siden var operasjonsmetodene mye dårligere og det var da stort sett bare grå stær som var moden som skulle opereres. I dag er det en stor fordel å operere før stæren blir moden. Operasjonsrisikoen er mindre når stæren ikke er moden. 
 

Den tredje hovedform for grå stær er den såkalte bakre skallcataract. Denne sitter i linsekapselen baktil, der alt lys inn i øyet konsentreres. Den vil derfor relativt tidlig kunne gi synshemning. Pasienter som utsettes for mye sol , eller ultrafiolett stråling er mer disponert for denne formen for grå stær. Pasienter som bruker kortison tabletter over lang tid er også disponert for denne formen. Pasienter med bakre skallkatarakt kan ofte oppleve at synet blir dramatisk svekket i sollys. Årsaken til dette er at den kanskje lille fortetningen «tetter» igjen pupillen når denne blir liten. 

  Grå stær forekommer også hos barn og ungdom. Den har da ofte et veldig spesielt utseende, den såkalte zonulære katarakt. I fosterlivet utvikles øyelinsen som en løk, nye skall dannes utenpå en kjerne. Det karakteristiske utseende oppstår fordi linseutviklingen forstyrret på et spesielt stadium. Det spesielle laget av linsen som da blir til, blir da uklart, mens resten av linsen er klar. Det er en skarp grense mellom disse lagene.  Av og til ser vi lettere grader av zonulær katarakt hos voksne personer. De kan ha gått med dette hele livet, men blir allikevel oftest veldig fornøyd når de blir operert og får klart syn igjen. 
     

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

Artikkelvisninger
1210889