La det være sagt med en gang - nesten alle pasienter som blir operert for grå stær opplever at synet blir bedre etter operasjonen - forutsatt at det ikke er andre sykdommer som har svekket øynene tilstede.

Jeg vil i denne artikkelen nevne noen synsforstyrrelser som kan opptre- i en omtrentlig rekkefølge - der det først nevnte er forekommer hyppigst. I oversikten er nevnt de fleste typer synsforstyrrelser vi som øyeleger hører pasientene forteller om , men det kan selvfølgelig forekomme synsforstyrrelser som ikke er nevnt her.

Brytningsmessige avvik:

Som regel vil man i forbindelse med operasjonen prøve å gjøre øyet enten normalsynt (slik at gangsynet er bra uten briller) eller nærsynt,(slik at man kan lese uten briller, men trenger briller på avstand). Om man skal velge det ene eller det andre vil være avhengig av om pasienten har vært langsynt eller nærsynt fra før. Som regel vil legen som foretar forundersøkelsen diskutere dette med pasienten. Det foretas detaljerte målinger av øynene før operasjonen  og brytningen beregnes med flere formler. Disse formlene forutsetter bestemte ting om øynene, og det er ikke alltid at øynene samsvarer helt med forutsetningene. Det er 3 hovedvariabler her:  1. Krumningen på hornhinnen. 2. Lengden på øyet og  3. Effektiv posisjon av den nye linsen inne i øyet etter operasjonen (dvs. i hvilken grad brennvidden på  linsen når den ligger inne i øyet samsvarer med lengden på øyet).

De 2 første variablene måles under forundersøkelsen  med nøyaktighet på noen få hundredels  millimeter og med små avvik fra måling til måling. Den siste variabelen må  man bare anta størrelsen på utfra tidligere erfaring med tilsvarende øyne. Som regel kommer de fleste avvikene i brillestyrke etter operasjonen fra at denne variabelen ikke lar seg forutsi med tilstrekkelig nøyaktighet.

Kan man garantere at pasientene ikke trenger briller etter operasjonen?

Det er viktig å merke seg at man ikke kan garantere at brytningen i øyet blir akkurat slik som man beregner. Det er også viktig å huske at vi aldri lover at pasienten ikke skal bruke briller etter operasjonen, til det er den menneskelige psykologi såpass forskjellig at det som en pasient tolererer av brytningsfeil   ikke tolereres av en annen. Som regel  blir avvikene mindre enn 1 Dioptri  i 80% av tilfellene. Dette betyr at pasientene gjerne kan gå uten briller, men for virkelig å se skarpt  må man kanskje  ha en brille til TV og bilkjøring-.

Jeg pleier å si at pasienten må regne med å bruke briller enten til lesing - eller på avstand , men av og til trenger pasientene briller til begge deler.

Ofte kan det være hensiktsmessig å gjøre øynene litt forskjellige. Hvis pasienten ønsker å bli normalsynt kan vi gjøre det ene øyet en tanke nærsynt , slik at man kan se litt på nært hold med dette øyet, og det andre normalsynt, slik at øynene utfyller hverandre funksjonsmessig.  For de som ønsker å bli nærsynte prøve man kanskje å gjøre det ene øyet -2,75 Dioptri slik at man kan lese liten skrift med dette , og det andre øyet  kanskje -1,75 D slik at dette passer bedre til å se på en dataskjerm.

Det er også viktig å merke seg at selv om brytningen ikke blir akkurat slik som beregnet og forventet vil man kunne bruke en brille for å oppnå et godt resultat. Dersom pasienten har et sterkt ønske om å bli brillefri / oppnå en bestemt brytning - og man ikke er der etter den første operasjonen - vil man kunne reoperere med enten å bytte ut linsen inne i øyet (dette vil vi helst unngå fordi det kan føre til alvorlige problemer hvis linsefestet ryker) , med tilleggslinse (sulcuslinse) elller laseroperasjon (slik man gjør ved nærsynthet). Slike tilleggsoperasjoner må dekkes av pasienten selv.


Tåkesyn haloer: De første dagene er dette vanlig. Det skyldes at  det oppstår hevelse i hornhinnen. Etter kort tid vil tåkesynet klarne opp, dette skyldes at den overflødige væsken i hornhinnen fordamper. Som regel vil pasienten oppleve at synet kan være tåkete om morgenen, men utover dagen blir det klarere. Hos pasienter med svakt endotelcellelag (cornea guttatae, eller bulløs keratopati tar dette lengre tid, og i svært sjeldne tilfeller blir hornhinnen ikke helt klar. I slike tilfeller vil det være aktuelt å vurdere hornhinnetransplantasjon (endotelcelletransplantasjon).

 Bevegelig skygge som kan skygge for synet. Dette skyldes uklarheter i glassvæsken bak linsen. Glassvæsken vil med årene alltid gjennomgå en degenerasjonsprosess der de geleaktige fibrene som glassvæsken består av  begynner å klumpe seg sammen. Tillslutt kan glassvæsken kollapse, og små urenheter  i glassvæsken kommer inn i den sentrale del av synsfeltet hvor de av og til kan skygge for skarpsynet. Avhengig av hvor skyggene sitter i forhold til sentrum av øyet kan skyggene bevege seg opp eller ned i forhold til hvordan øyet beveges. Som regel vil man få klart syn igjen etter noen sekunder, eller hvis man blunker litt. Glassvæskekollapsen vil stort sett komme hos alle mennesker - uavhengig om de er blitt operert for grå stær eller ikke, men ofte hører vi at pasienter klager over dette rett etter operasjonen. Det  kan skyldes 2 forhold. Det ene er at man generelt blir mer oppmerksom på ting som skjer med øyet etter en operasjon, det andre er at den nye linsen er tynnere enn den gamle. Dette gir den effekt at det tomrommet som skal fylles gjør at glassvæsken flytter seg noe fremover, noe som igjen gjør at den kan løsne fra overflaten i bakre del av øyet. Dette kan skje dager-uker etter operasjonen , eller måneder og år. I nesten alle tilfeller blir det ingen skader av glassvæskekollapsen, men i sjeldne tilfeller kan det rives hull på netthinnen. I slike tilfeller kommer gjerne glassvæskekollapsen brått og i mange tilfeller er det svakheter i netthinnen fra før. Faresignaler som gjør at man bør undersøkes hos øyelege er: Plutselig økning av skyggene, ofte i en slik grad at synet blir tåkete og mer eller mindre kraftige lynglimt. Jeg pleier å si at lynglimt som kun er tilstede når man er i et mørkt rom  og beveger øyet ikke er farlig, men lynglimt som kommer på høylys dag bør undersøkes. Hvis det skulle oppstå en rift i netthinnen bør denne behandles (som oftes med laser) - men man har gjerne litt tid på deg (kanskje en uke?)


Stråling rundt lys: Dette er vanlig de første dagene etter operasjonen.  Ved mørkekjøring kan det være normalt med stråling rundt lys uansett, fordi øyet ikke er 100%  optisk perfekt. Dersom stråling rundt lys kommer etter måneder og år, kan en årsak være etterstær. Denne tilstand vil helbredes med en enkel laserbehandling, og kommer sjelden eller aldri  tilbake etter dette. Hyppigheten av etterstær som trenger behandling  ligger på 5-7 % ved bruk av moderne linser.

Tåkesyn på øyet som kommer flere uker etter operasjonen: Dette kan skyldes cystoid maculaødem , som er omtalt i en annen artikkel (Komplikasjoner etter grå stær operasjon -  bakre del av øyet).

Flimring, siksak- synsforstyrrelser  og tåkesyn på begge øyne: Dette er vanligvis symptomer på migrene / øyemigrene, og har sin opprinnelse i hjernen. Symtomene kan evt. være ensidige. Disse synsforstyrrelsene varer oftest fra noen minutter opp til en halv time. De skyldes ikke forhold som har med grå stær operasjonen å gjøre, men oftest at pasienten er sliten eller stresset.

Lysbuer: Den første tiden etter operasjonen kan enkelte pasienter merke en bueformet skygge eller refleks når lyset faller inn fra en bestemt synsvinkel. Dette er oftet  mest uttalt  når man er ute i mørket , eller inne i et mørkt rom - når pupillen er stor.  Dette skyldes at lyset som kommer inn i øyet kan reflekteres fra den runde kanten av linsen som ligger inne i øyet. I de aller fleste tilfeller vil dette gå over , eller bli mindre plagsomt når det får gått en tid - kun i sjeldne tilfeller vil dette være plagsomt når det har gått mer enn 3-6 måneder. Dersom man får slike lysbuer er det viktig å vite at dette ikke er farlig, og helst neglisjere det. Hyppigheten av denne  type synsforstyrrelser kan nok variere med hvilken type intraokulær linse som er brukt, men linseleverandørene har gjort endel i de senere år for å minske disse problemene, for eksempel ved å froste kanten på linsen  (gjøre den matt), eller endre på formen på linsekanten.

 

 

 Et moderne medisinsk mirakel - Trekk fra grå stær kirurgiens historie:

Jeg vil starte med en liten hverdagshistorie ved å sitere en hjertespesialist jeg opererte for noen år siden. Han hadde betydelig grå stær og var overveldet da han kom til kontroll dagen etter operasjonen og SÅ!!!
Han sa: En grå stær operasjon er et mirakel – det virker hver gang – men er like fullt et mirakel.

Nedenfor vil jeg vise at utviklingen av dette miraklet har hatt mange trinn.

Operasjoner for grå stær har vært utført i flere tusen år.

Det er beretninger om at babylonske leger utførte dette allerede for 4000 år siden.

Den katolske kirke nedla på 1100 tallet forbud mot at medisinsk kyndige munker skulle befatte seg med blodige inngrep. I mange hundre år ble kirurgien derfor en arena for for barbererne, eller bartskjærerne som de kalte seg. Først rundt 1800 skjedde det en gradvis opptagelse av kirurgien i medisinen.

  Moden (matur) grå stær, det var denne typen grå stær som kunne behandles. Lettere grader av grå stær kunne fort få dårligere syn som følge av behandlingen- 
     

Stær-stikking: 

 

Måten grå stær operasjoner ble utført på var ved såkalt stær-stikking. Dette ble utført like frem til 1800 tallet, og vi har beretninger om omreisende leger som utførte dette i Norge.

Man skal huske på at grå stær i tidligere tider var noe man ble blind av. Et vellykket inngrep førte til at pasienten kunne skimte konturer, samt ha gangsyn.

Grå stær operasjon var selvfølgelig ikke aktuelt før man var blind på begge øyne. Man hadde da lite å tape – og mye å vinne. Grå stær ble diagnostisert ved at det lyste hvitt i pupillen, der det skulle være svart (se bilde forrige side)

 

 

Bedøvelsesmidler var det dårlig med., Som bildet  viser besto bedøvelsen i at et menneske holdt hodet til pasienten mens inngrepet pågikk. Operasjonen ble utført ved såkalt depressio lentis, dvs. at kirurgen med en lang tynn kniv stakk inn i øyet fra siden og presset linsen bakover uten å stikke hull på denne. På denne måten løsnet linsen fra sitt feste bakenfor pupillen og falt helt eller delvis bakover i øyet. Her kunne linsen ligge uten at den lagde noe større problemer.

 

    

 

 

Utøvelse av stærstikk. En person holder mens bartskjæreren gjorde stikket.

Kunne dette enkle inngrepet gå galt? Selvfølgelig kunne det det. Stærstikkeren kunne stikke hull på linsen, eller den kunne sprekke. Dette kunne føre til en kraftig betennelsesreaksjon med etterfølgende grønn stær. Eller pasienten kunne få en bakteriell infeksjon som også førte til tap av synet. Man får huske på at dette skjedde lenge før Semmelweiss oppdaget nytten av desinfeksjon ca. 1849.

 

(begge bilder fra boken: Øyelegekunstens historie i Norge, av Otto Johansen)

 



I 1752 offentliggjorde franskmannen Daviel en revolusjonerende metode, den såkalte extractio lentis (linsen ble fjernet i motsetning til tidligere da den ble «dyttet bort»). Denne metoden bredte seg gradvis utover Europa. Det at man fjernet den uklare linsen var et stort fremskritt. fordi man da ikke hadde linserester i øyet som kunne gi inflammasjon (intens vevsreaksjon).

I Norge var det flere stærstikkere eller oculister som de etterhvert kalte seg. Regimentskirurgen og bartskjæreren Wasmuth virket i Orkdal rundt 1760. Det er usikkert hvilken metode han benyttet. Han la seg etterhvert opp en anselig formue som stærstikker, men røk etterhvert uklar med øvrigheten.

Det er naturlig at ryktene om dyktige stærstikkere gikk land og strand rundt. Dyktige okulister kunne endog selge billetter til folk som ønsket å overveie en operasjon.

Metodene ble langsomt forbedret, og jeg skal nevne trinnene for dette

Von Graefes stærsnitt (tysk øyelege ca. 1850) besto i at han stakk en ca 2-3 cm lang stilettlignende kniv tvers igjennom øyet og skar seg fri med denne. Dette åpnet øyet 180 grader, og med forsiktig trykk fikk man klemt ut linsen uten at det gikk hull på denne. Dette er den såkalte intrakapsulære metode (intra = inni, capsula = hinne som omgir linsen). Denne metode var rutinemessig i bruk til ca 1980, og brukes den dag i dag med visse modifikasjoner (se under) på spesielle indikasjoner.

En mangel ved metoden var at linsen i likhet med tidligere metoder lett kunne sprekke, og da var helvete løs. En annen mangel var at man ikke hadde egnede materialer, instrumenter og bedøvelse til å sy snittet. Dette betød at pasienten måtte tilbringe 3 uker på rygg i seng mens såret grodde.

Et nytt viktig fremskritt var derfor at man fikk egnede nåler og suturmateriell (tråd) til å sy såret. Pga de små forhold krevde dette også godt syn hos kirurgen, samt egnede briller, luper, og etterhvert mikroskop til å operere under.

Den moderne grå stær kirurgiens historie:


Historien bak den moderne IOL
Under 2.verdenskrig tjenestegjorde en betydelig bidragsyter til den moderne grå stær kirurgis far Harold Ridley i som militærlege for RAF. Som man vil vite gjorde jagerpiloteneher en heroisk innsats under luftkampene i Battle of Britain. Av de som overlevde fikk mange skader , og i denne sammenheng gjorde Ridley en epokegjørende observasjon. Piloter som hadde øyeskader av plexiglasbiter som hadde trengt inn i øyet når cockpiten ble skutt i stykker hadde praktisk talt ingen inflammasjon! Av dette sluttet han at plexiglass var et materiale som i tillegg til å være gjennomsiktig attpåtil  oppførte seg meget vevsvennlig i øyet, det kunne ligge inert i øyet i lang tid uten å gi problemer!

En meget viktig mangel med grå stær kirurgien så langt var mangel på synsmessig rehabilitering. Pasienter som fikk fjernet linsen måtte bruke stærbriller med de begrensningene som dette medførte. Dette er først og fremst innskrenket sidesyn pga colabånnbriller samt ulik bildestørrelse på øynene dersom bare det ene øyet ble operert.
Hva om plexiglass kunne brukes til å lage en linse som kunne settes inn i øyet? Etter krigen arbeidet han videre med denne oppdagelsen.
Til å begynne med utformet han den nye linsen slik som den gamle dvs som en litt flattrykt rund struktur som ble satt inn bak pupillen. Dette fungerte bra hos enkelte, men hos andre var den for tung (den veide ca. 10 milligram). Den nye linsen (heretter kalt IOL, intraokulær linse) kunne løsne og gnage rundt på andre strukturer i øyet, først og fremst iris , regnbuehinnen. Dette førte til det såkalte UGH syndrom (dvs Uveitis = regnbuehinnebetennelse, glaucoma = grønn stær, høyt øyetrykk og Hemorrhagia = blødning).

Det gjaldt således å redusere vekten på IOL og finne bedre måter å feste denne på.
IOL'en ble gjort tynnere og mindre og fikk støtteben som skulle holde den på plass bakenfor pupillen. Jeg skal ikke gå inn på alle modifikasjoner som ble prøvd, men bare konkludere med at en moderne IOL ser slik ut. 

 

 
  En moderne IOL. Merk de tynne bena som holder linsedelen bak pupillen. Hele IOL'en settes inn i den gamle linsekapselen og gror fast der.

   

Materialet som Ridley brukte het Perspex CQ. Et lignende materiale PMMA (poly-methyl-meth-acrylat) ble rutinemessig brukt frem til ca 1995. I spesielle tilfeller brukes det også i dag.

En begrensning ved dette materialet er at det er stivt og ikke bøyelig.

Etter denne tid er det blitt utkonkurrert av myke materialer, slik som silikon og acryl. Fordelen med disse materialene er at de kan settes inn gjennom mye mindre snitt i øyet.


 

Phakoemulsifikasjon - et betydelig fremskritt:
Et annet problem ved grå stær operasjonene var at det måtte lages store snitt i øyet for å få ut den gamle linsen.
An annen pioner som her skal nevnes heter Charles Kelman. Inspirert av tannlegenes ultralydinstrumenter la han grunnen for den såkalte phakoemulsifikasjon (phakos = linse, emulsifikasjon = oppløsning eller knusning). Denne metoden ble introdusert i 1967. Kelman eksperimenterte med ultralydprobe som vibrerte inne i øyet og knuste linsekjernen slik at den kunne suges ut gjennom mye mindre snitt. Til å begynne med forårsaket ultralydsonden betydelige skader på strukturene inne i øyet, men Kelman ga ikke opp og fikk etterhvert bedre resultater. Senere er denne metoden blitt ytterligere videreutviklet og er i rutinemessig bruk hele verden i dag.

Avslutningsvis vil jeg nevne 2 betydelige bidrag til som har gjort moderne grå stær kirurgi så skånsom og forutsigbar som den er i dag.

Oppfinnelsen av Healon. Dette er et såkalt viskoelastisk stoff som er viskøst (seigt) og gjennomsiktig. Fordelen med dette er at man ved å sprøyte dette inn i øyet og stabilisere og beskytte skjøre strukturer inne i øyet. Dette ble primært produsert av Pharmacia et svensk selskap ca 1984. Healon inneholder hyaluronsyre, et stoff som til å begynne med ble utvunnet av hane-kammer. Dette gjøre straks grå stær kirurgien mer kontrollert og la grunnen for senere fremskritt.

Det siste punkt jeg her vil nevne er den såkalte capsulorhexis (capsula = hinne som omgir den naturlige linsen og rhexis = rive). Man river med pinsett eller kanyle et sirkulært hull i fremre del av linsekapselen. Metoden ble utviklet av øyelegene Gimbel og Neuhann ca. 1990. Fordelen med dette er at når man river et sirkulært hull i en hinne, vil dette ha en mye større styrke enn om det er et hakk et sted. Prøv selv- finn et cellofanpapir og riv et sirkulært hull. Når hullet først er laget tåler det betydelig stress før det revner. Hvis det derimot er en liten rift i den sirkuære åpning bil den staks revne hvis den blir utsatt for stress. Når rhexis er utført og innholdet i linsen fjernet vil den uthulte kapselen være det ideelle sted å plassere den nye linsen i. Mestringen av teknikken med capsulorhexis er svennestykket i utdannelsen av en moderne grå stær kirurg.

 

KILDER:

Otto Johansen: Øyelegekunstens historie i Norge, Universitetsforlaget Oslo 1978 (gjengitt med tillatelse).
Følgende nettsteder er også brukt som kilder:
Om bartskjærerne: http://www.uib.no/isf/people/doc/bart.htm
Om Harold Ridley: http://en.wikipedia.org/wiki/Harold_Ridley_%28ophthalmologist%29
Om Charles Kelman: http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Kelman
Om von Graefe: http://en.wikipedia.org/wiki/Albrecht_von_Graefe

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

                            

 

Hvordan endres synet av grå stær? 

  Dette er et bilde tatt inn i øyet til en pasient som har grå stær. Som du ser er strukturene i bakre del av øyet meget uklare fordi den uklare linsen bryter lyset meget ujevnt og skaper denne effekten. På samme måte vil pasienten oppleve at alt i omgivelsene oppfattes meget utydelig. 

 

   Dette er samme pasient som over etter at den grå stæren er fjernet. Strukturene i øyebunnen er skarpe. På samme måte oppfatter pasienten omgivelsene skarpere .

Kan operasjonen utføres med laser? Nei, årsaken til dette er for det første at laser ikke er egnet til å knuse annet enn de aller letteste gradene av grå stær, dernest at grøten som oppstår etter knusning av linsen må suges ut. Laser brukes derimot alltid ved spalting av etterstær ( se egen artikkel).

 Vil synet alltid bli bedre med en grå stær operasjon? Nei. Årsaken er at godt syn er avhengig av at øyet ellers er friskt, dvs. at hornhinnen her klar og at nervecellene i øyet er normale. Videre er det nødvendig at synsnerven og synsbanene bakover i hjernen fungerer normalt. Den vanligste årsak til at synet ikke blir bedre etter grå stær operasjon er at det foreligger enten forkalkninger (AMD se egen artikkel) eller grønn stær (= glaukom se egen artikkel). Hjerneinfarkter i bakhoderegionen av hjernen (hjerneslag) fører til at den delen av hjernen som skal oppfatte og tolke synsinntrykkene er skadet. Dette vil ofte resultere i synsfeltutfall, at man ikke ser i deler av synsfeltet.

 


 

Hva er IOL'en laget av og hvor holdbar er den? Linsene vi bruker er oftest laget av silikon, men vi bruker også akryllinser i spesielle tilfeller. Disse er laget av et plastmateriale som er bøyelig / sammenleggbart. Linsene vi bruker at av høy kvalitet, og av de som er mest implantert i verden. Våre linseleverandører er AMO og Alcon. Sentralt i godkjenningen av slike linser er at materialet tåler å være inne i øyet i mer enn 50 år. Vi har aldri måttet fjerne IOL'er fordi materialet har blitt uklart, eller sviktet av andre årsaker. Generelt kan man si at den implanterte IOL har gjennomgått omfattende utprøving av holdbarhet og vil holde i pasientens levetid og vel så det.

 

Finnes det spesiallinser og hva brukes disse til?

Det finnes spesiallinser for flere formål. De viktigste er

  • toriske linser – disse vil korrigere astigmatisme / skjevheter i hornhinnen (se egen artikkel)

  • multifokale linser – linser som skal gi pasientene mulighet for å se på avstand og nært uten briller (se egen artikkel)

  • sulcuslinser – disse brukes til å korrigere restbrytningsfeil etter tidligere grå stær operasjoner.

  • ICL-linser: Disse brukes for å korrigere høygradig nærsynthet og langsynthet der hvor laseroperasjon ikke kan utføres. (se egen artikkel)

 


 

Må jeg bruke briller etter en grå stær operasjon? I forbindelse med operasjonen gjør vi målinger av øyet for å beregne styrken på IOL'en som skal til for å gjøre pasienten normalsynt. Disse målingene gjøres med den best tilgjengelige teknologi på markedet (Zeiss IOL-master). Allikevel må pasienten av og til bruke briller, både på avstand og nært hold.

Årsakene til dette er

  • Formlene som brukes for beregningen av styrken passer best på normalsynte øyne. Dvs. er pasienten sterkt nærsynt eller langsynt er det noe mer sannsynlig at han vil trenge briller for optimal synsstyrke eller i spesielle situasjoner.

  • Formlene forutsetter at IOL'en blir liggende i en bestemt avstand fra hornhinnen, og det er ikke alltid tilfelle. Eksempelvis kan jeg fortelle at et avvik på 1 mm i beregnet linseposisjon kan resultere i 3 Dioptriers avvik i det endelige brytningsresultat. Så store avvik er meget sjelden, men avvik på + eller – 1 er ikke sjeldne. Når vi velger IOL ved operasjonen prøver vi heller å feile på nærsyntsiden, fordi pasienten da vil kunne lese uten briller dersom avviket blir større enn normalt. Ved operasjon av øye nummer 2 bruker vi resultatet fra første øye for om mulig at pasienten skal bli mer normal på det andre øyet. Dersom øynene ikke er alt for forskjellige vil de utfylle hverandre, slik at pasienten i liten grad trenger briller når man bruker øynene sammen.

  • Skjevheter i hornhinnen kan ikke korrigeres, men det finnes egne linser for dette som vi gir tilbud om dersom skjevhetene er store. Disse linsene er kostbare og dekkes ikke av NAV. Se egen artikkel for mer utførlig omtale.

  • Mennesker er forskjellige med hensyn til hva man synes man må se til en hver tid. Noen synes det er helt greit bare de ser døra de skal gå ut igjennom, mens andre synes de må se små detaljer i omgivelsene klart i enhver situasjon. Derfor gir vi ingen garanti for at pasienter ikke trenger briller etter operasjonen. Samtidig vil vi poengtere at langt de fleste kun vil trenge briller enten på avstand eller til lesing.

  • Blir avvikene i brytning så store at det er uakseptabelt er det mulig å opererer om igjen og bytte ut linsen. Dette er noe vi helst vil unngå fordi risikoen ved en slik operasjon er noe større enn ved primæroperasjonen. Har en slik situasjon oppstått vil vi kontrollmåle øynene. Dersom vi har gjort feil målinger vil vi dekke kostnadene ved en reoperasjon. Men dersom våre målinger er korrekte og brytningsavviket skyldes at pasientens øye ikke «oppfører seg normalt i forhold til formlene» vil pasientene måtte dekke egenandelene selv dersom det blir reoperasjon.

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 Hva er grå stær?

Grå stær eller katarakt betyr at øyelinsen blir uklar.

Grå stær forekommer i alle grader fra lette uklarheter i linsene, til såkalt moden grå stær (matur cataract) der øyelinsen såvidt slipper inn lys, og pasienten bare kan skille mellom lys og mørke.

De aller fleste mennesker som er over 70 år har lettere grader av grå stær. Hvis for eksempel linsefortetningene sitter i utkanten av linsen og ikke innenfor pupillen der lyset inn i øyet passerer, vil stæren ikke ha betydning for synet. Omvendt kan relativt små uklarheter i linsene bety mye for synet dersom de sitter midt i pupillen. Grad av synshemning kan ha mye med belysning å gjøre.

 

Virkningen av grå stær: 

 

Her er en skjematisk figur av hvordan grå stær påvirker synet. I den øverste av disse vises hvordan lysbrytningen normalt skjer. Vi ser her at lyset brytes til ett punkt  - på netthinnen. Her er bildet skarpt.

 

I den nederste figuren har man tegnet inn virkningen av grå stær. Lyset brytes ikke til et punkt, men samles til en rekke forskjellige punkter. Dette gjør at bildet som lages på netthinnen blir diffust og synet oppleves uskarpt.  

 

 

 Årsaker til grå stær:

Hovedårsaken til grå stær er høy alder, men lette grader av grå stær kan ofte påvises etter 50 års alder. Andre årsaker er UV-lys / soling, eller bruk av kortison. Vi får ofte spørsmål om grå stær er arvelig. Til det er å svare at det er lettere å fastslå en arvelig årsak til sykdommer forekommer relativt sjelden, som har klare kjennetegn og som forekommer tidlig i livet. Grå stær er det motsatte av alt dette, den har meget glidende overganger fra de helt lette fortetninger som kommerlativt sent i livet hos nesten hele befolkningen. Sent i livet er det såpass mye som har påvirket et menneske at arvelig årsak betyr relativt mindre enn livsstil og tilfeldigheter.

 


Typer av grå stær:

Man skiller mellom flere typer av grå stær som ser forskjellig ut, og kan ha forskjellige symptomer.

Blandingsformer av disse typene er meget vanlige. 

 

Kjernestær, eller kjernesklerose, (nuclear sclerosis) sitter i linsens kjerne. I tidlige stadier sees dette ved at linsen blir gulere, ved at det samles opp pigment i linsekjernen. Dette vil endre linsens brytningsindeks, og øyet kan bli mer og mer nærsynt. Langsynte som får kjernestær vil til å begynne med kunne merke at de først ikke lengre trenger gåbriller, senere når nærsyntheten tiltar vil de kunne lese uten briller (men samtidig vil da avstandssynet bli dårligere.) Tilslutt blir nærsyntheten så uttalt at pasienten må holde lesestoffet tett inn mot øyet for å se.

Kjernestær vil samtidig øke hardheten i linsen, og uttalte former for kjærnestær vil være vanskeligere å fjerne med moderne operasjonsteknikk – mer om dette annen steds.

Problemet med kjernestær er ofte ikke at pasienten blir nærsynt, men at brytningen i øyet forandrer seg, slik at man ofte må bytte briller, kanskje hvert år eller oftere.

  Den corticale cataract sitter i linsens cortex, eller bark. Dette er det ytterste laget av linsen. Dette sees i spaltelampen (et mikroskop som øyelegen bruker for å undersøke øynene) som eiker i et hjul, dvs mørke striper fra periferien og inn mot pupillen. Ettersom disse stripene først sent når inn til sentrum av pupillen vil corticale catarakter relativt sent gi synshemning. Enkelte ganger ser vi at cortical katarakt kan utvikle seg meget raskt , at synet går fra brukbart til lyssans i løpet av noen måneder. I sluttstadiet av den corticale katarakt er linsen helt hvit, og dette kan man se med det blotte øyet ved at det er hvitt eller gråhvitt i pasientens pupille. Pasienen kan da bare skjelne lys. Bildet viser  matur eller moden cataract. Pasienten kan bare se forskjell på lys og mørke. For 50 år siden var operasjonsmetodene mye dårligere og det var da stort sett bare grå stær som var moden som skulle opereres. I dag er det en stor fordel å operere før stæren blir moden. Operasjonsrisikoen er mindre når stæren ikke er moden. 
 

Den tredje hovedform for grå stær er den såkalte bakre skallcataract. Denne sitter i linsekapselen baktil, der alt lys inn i øyet konsentreres. Den vil derfor relativt tidlig kunne gi synshemning. Pasienter som utsettes for mye sol , eller ultrafiolett stråling er mer disponert for denne formen for grå stær. Pasienter som bruker kortison tabletter over lang tid er også disponert for denne formen. Pasienter med bakre skallkatarakt kan ofte oppleve at synet blir dramatisk svekket i sollys. Årsaken til dette er at den kanskje lille fortetningen «tetter» igjen pupillen når denne blir liten. 

  Grå stær forekommer også hos barn og ungdom. Den har da ofte et veldig spesielt utseende, den såkalte zonulære katarakt. I fosterlivet utvikles øyelinsen som en løk, nye skall dannes utenpå en kjerne. Det karakteristiske utseende oppstår fordi linseutviklingen forstyrret på et spesielt stadium. Det spesielle laget av linsen som da blir til, blir da uklart, mens resten av linsen er klar. Det er en skarp grense mellom disse lagene.  Av og til ser vi lettere grader av zonulær katarakt hos voksne personer. De kan ha gått med dette hele livet, men blir allikevel oftest veldig fornøyd når de blir operert og får klart syn igjen. 
     

 

PS: Vi mottar gjerne tilbakemeldinger om alle artikler. Bruk E-mailadressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

Artikkelvisninger
1096132